Dagene derpå

Tirsdag kveld rigger jeg meg godt til rette i sofakroken med 1,5 liter Coca-Cola og tonnevis av popcorn. Presidentvalget skulle overværes. Eller rettere sagt: Hillary Clintons seier skulle overværes. Og vi skulle få se en furtende Donald Trump med tidenes tantrum. Jeg var klar som ett egg.

Rundt 01:00 falt derimot øynene mine igjen. Det er visst begrenset hvor lenge man klarer å holde seg våken når man er proppet full av smertestillende. Kjæresten holdt ut litt lenger enn meg, men klappet sammen rett før valgresultatene fra Florida tikket inn. Den viktige vippestaten som sendte Donald Trump rett i føringen. Og deretter gikk det slag i slag for Trumper’n. Da vi skrudde på TV’en dagen etter var ALT annerledes. Trump var utpekt som vinner. Clinton nektet å erkjenne nederlaget. The tables had turned. Og jeg forsto henne godt. Jeg sliter fortsatt med å tro det selv.
Amerika, hva gikk galt? (Let me refrase that: ‘Murica, WTF?!)

Det største feilen med Trumps kandidatur er det at han aldri har blitt tatt ordentlig seriøst. Han er litt sånn som den klumpen jeg har hatt på finger’n. Irriterende og plagsom, men litt sånn ute av syne, ute av sinn. Kulen skremte vettet av meg i starten, og det gjorde Trump også, men etter en stund så tenker man at det ikke er så alvorlig, ikke sant. At det kommer til å gå bra. Og hva har vi endt opp med? Amerikanerne fikk Trump og jeg har en finger som er delvis lammet. Funksjonell, men delvis lam. Jeg tok det litt for gitt at selve operasjonen kom til å gå bra. På samme måte som jeg tok det for gitt at Clinton kom til å vinne.

Det er med et lettet hjerte at man leser at Clinton vant folket. Med 2 000 000 stemmer. Men sjokket er der enda. Og det vil ta lang tid før det sjokket forsvinner. Alt Obama-administrasjonen har brukt 8 år på å bygge opp kan gruses på null-komma-niks av et helrepublikansk styre i USA. De har presidenten, de har kongressen og de har senatet. Gjentatte ganger har folk sagt at jeg ikke skal bekymre meg fordi Trump ikke kommer til å ha noe særlig makt i virkeligheten. Han er bare en dukke. Problemet nå er at han har fått seg en veldig mektig dukke-mester. Dette kommer til å bli litt av et show.


 

8 kommentarer
    1. Nerdinnen: Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Bortsett fra at jeg inderlig håper at jeg tar feil når det gjelder Trump. Og jeg hater å ta feil, men… faen ass.

    2. Nerdinnen: Mhm… Akkurat det som er problemet.. Hver gang man tenker “ja, det kan jo gå bra” så dukker det sitatet opp. Sammen med resten av merittlista hans….

    3. Vi får bare krysse fingrene for at han kanskje kan gjøre en bedre jobb enn folk har inntrykk av… om ikke annet så får komikere og talkshow-verter sikkert masse materiale fremover.
      Det fine med Trump er at han får meg til å tenke “George W. Bush var jo ikke SÅ ille”.

    4. Nerdinnen: Man trodde jo Bushemann skulle starte tredje verdenskrig, så nei, ble ikke så ille som vi trodde. Men jeg trodde det ville ta lang tid før de skulle velge inn en ny idiot.

      Sjekker liksom nyhetene hele tiden med en forventning om at Trump er tatt for valgfusk, svindel eller noe annet som gjør at han ikke blir president… Men så kommer jeg på visepresidenten hans og blir bare enda mer oppgitt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg