New Year, New Me

Vi har vippa over til et nytt år, og jeg burde kanskje slenge meg på trenden å ramse opp hva slags nyttårsforsetter jeg har, men sannheten er at jeg ikke har noen. Det ligger alt for mange brutte nyttårsforsett bak meg, og de har alle handlet om det samme: Diett. Sunt kosthold. Livsstilsendring.

Etter å ha proppet seg full av mat og drikke i jula er det jo helt naturlig at man vil kvitte seg med de nyanlagte kiloene, og spesielt når man hadde alt for mange uønskede kilo på kroppen fra før av. Det er jo ikke kiloene man legger på seg i jula som er problemet, men de man pådrar seg mellom nyttår og jul. Uansett, de fordømte kiloene vil man jo ha vekk (om de plager en selvfølgelig. Jeg vil gjerne påpeke at jeg ikke syns andre som ligger på samme vekt eller høyere, eller lavere for den saks skyld, burde føle seg ukomfortable i sin kropp. Vekta er forøvrig også bare et tall som gir en viss indikasjon på om man går opp eller ned, det er formen på kroppen min jeg sliter med).


For et par år siden ga jeg pappa tannkrem med baconsmak i julegave.
Det var egentlig en tullegave, men da den nåværende dietten hans på begynte å tære på ham ble den tatt i bruk for å tøyle noe av cravingen på usunn mat. Må ha vært en sterk craving. 

Problemet med dietter er at de krever at man er målrettet og har viljestyrke og pågangsmot. Det er ikke beskrivende ord for undertegnede, og er en direkte årsak til hvorfor vekta aldri har gått nedover. Jeg er svak for god mat, store porsjoner, snacks og brus. Selverklært cocaholiker og chipsvrak. Lider av treningsfobi og en aggressiv form for latskap. Har mastergrad i sofasitting.
Jeg innså i fjor sommer at dette ikke var noe jeg kunne klare selv, og var på vei til å skaffe meg en personlig trening da jeg plutselig fikk NAV som “arbeidsgiver”. Det var surt. Med lite penger så var det ikke rom for unne seg noe så luksus som en PT, men så viste det seg at det ikke var noe særlig rom for å handle godsaker heller.


Min store svakhet – Chili Cheese.

Hadde det ikke vært for lommeboka til kjæresten så hadde jeg mest sannsynlig vært sterkt underernært nå. Han har sørget for at vi har spist godt og vært mette, men siden vi kjøpte huset i september har jeg faktisk mistet noen kilo. Et par. Med en gang vi flyttet inn reiv vi kjøkkenet og det tok cirka fire måneder før vi fikk satt inn det nye. I mellomtiden levde vi på Fjordland og junkfood, men det ble lite snacks og mellommåltider. Og når kjøkkenet endelig var på plass, kjøleskapet fylt opp og jeg var i ferd med å binge igjen begynte all maten å komme i retur. Jeg tilbragte omtrent halve desember med hodet ned i ei bøtte. 

Matlysten er tilbake igjen nå, men i langt mindre skala enn før jul. Matmengden er også betydelig redusert. Leskedrikk og kaffe er delvis byttet ut med vann. 
Resultatet av dette er at jeg begynner å se antydninger til kjevepartiet mitt. Dobbelthaka er noen millimeter mindre. Klærne henger litt mer på kroppen enn tidligere (noe vaskemaskinen først fikk skylda for, men selv klær jeg ikke har brukt eller vasket på en stund ser ut til å være bittelitte grann mindre). 

Enhver som ser meg nå tenker nok ikke at det har vært noen forbedring. Jeg har fortsatt bollekinn. Lovehandles og pølsefingre. Muffinsmagen disser. Grevinnehenget dingler. Det er lenge siden jeg kunne gå normalt. Jeg vagger (men vekta skal ikke få all skylda for det altså. Stiv nakke og vond korsrygg bidrar sterkt til at gåstilen blir litt… rar). 

Jeg orker ikke tenke på dette som begynnelsen på en livsstilsendring. Det er mest sannsynlig en fase som går over om noen uker når matlysta er tilbake til normalen. Jeg krysser selvfølgelig fingre for at den aldri kommer tilbake igjen, men så enkelt er det nok ikke. Man mister ikke vekt sånn uten videre. Hvis ikke årsaken er sjukdom, men da tar jeg heller noen ekstra kilo enn dårlig(ere) helse. Jeg får bare nyte det så lenge det varer. Dette er tross alt den sunneste starten jeg har hatt på et nytt år siden…
Lenge.

3 kommentarer
    1. Det er så mange som vil så mye med seg selv i det nye året, kun fåtall klarer det fullt ut. Ellers er det altfor mange som har nav som “arbedisgiver”. Man må bli mere kreativ når man kommer ditt men man lærer av alt. Så start med gode vaner i 2017 – alt hjelper.

    2. Jeg skulle hatt deg i en måned under min kommando, så skulle jeg fått deg i form. Vi hadde startet beinhardt i 8-tida søndag morgen og deretter økt på utover uka. På slutten av måneden hadde du løpt halvmaraton…neida bt (bare tuller). Vel, det er relativt enkelt å sette diagnose på deg; dørstokkmila!

    3. Med babysteps så kan du klare det! Min erfaring er at kostholdsuvaner er ganske lette å snu, men de vender like lett tilbake.
      Men prøv å se en film uten å ha noe snacks til, eventuelt bare vann, så skal du se at det ikke er stort mer enn én gang som skal til, før cravinga ved neste film er langt mindre. Nå er dette mine erfaringer da, så det er ikke sikkert det gjelder for andre, men noe skal man jo si! :p

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg