Rasistiske Feminister?

“Er norske feminister så redde for å bli oppfattet som rasister eller islamfiendtlige at de ikke tør å utfordre undertrykkelse i minoritetsmiljøene?” spør Amal Aden i Dagbladet. Hun savner støtte fra norske feminister i minoritetssaker, et spørsmål mange har stilt seg selv i kommentarfeltene hver gang feminister dukker opp i media. Noe man tydelig så etter lørdagens globale kvinnedemonstrasjon. “Hvorfor demonstrere de for kvinners rettigheter? Hvorfor demonstrere de mot Trump? Hva med kvinner og ISLAM?”

De siste årene er det flere og flere muslimske kvinner som har stått frem i media og endelig begynt å lette på sløret (eller skal vi si burkaen?) om hvordan det er å være kvinne i islam. Fra før av så har vi jo hørt skrekkhistoriene om tvangsekteskap, omskjæring og undertrykking, men bortsett fra noen få modige stemmer har disse historiene stort sett kommet fra anonyme kilder. Disse anonyme historiene har fort blitt stemplet som falske og uærlige av det muslimske miljøet, og det er vanskelig å slå i bordet med at det er ekte når vedkommende ikke vil stå frem. Derfor har det hjulpet at flere muslimske kvinner har kommet frem og sagt meningene sine de siste årene og Amal Aden er så definitivt en av disse. Hennes stemme har uten tvil vært viktig og nødvendig.

Det skal sies at jeg selv har savnet et engasjement for kvinner i Islam, men samtidig blir jeg litt irritert at dette tas opp hver gang andre kvinnesaker tas opp i media (uten at dette er kritikk mot spørsmålet Aden stiller nå. Hennes spørsmål har, så vidt jeg kan se, ingenting med andre feministiske saker som har fått oppmerksomhet). Som norsk feminist har jeg ikke rettet særlig kritikk spesielt mot islam siden jeg i kvinnesaker snakker for alle kvinner, uavhengig av etnisitet og religion. Men på gamle bloggen hadde jeg mine utblåsninger rundt religionen, selv om jeg skal ærlig innrømme at kvinner i islam langt ifra er min fanesak. Jeg liker ingen religioner.

Så hvordan får man oppslutning rundt kvinnesaker som dette? Finnes det ikke noe støtte å få fra nordmenn?

Ved å scrolle litt rundt på både Kvinnegruppa Ottar og Kvinnefronten ser man at det finnes flere saker der som er relatert til denne ukulturen i islam. Faktisk, allerede den 28. januar (kl 11:00) skal det holdes en markering utenfor Stortinget mot tvangsekteskap og for unge på flukt fra æreskultur. Markeringen er i regi av Abida Akhtar som selv skal fortelle om sin vei ut av tvangsekteskap. Akhtar er nå leder for selvhjelpsgruppen “Moderne Muslimer” som tar avstand fra tvangsekteskap, omskjæring av kvinner og undertrykkelse. De står for frihet og positive tanker rundt islam.

En slik markering er jo nettopp det mange har etterlyst, og jeg er uendelig glad for at den finnes sted, men samtidig hadde jeg heller aldri visst om denne markeringen hvis jeg ikke hadde gått inn på Kvinnefrontens nettside. Men igjen, jeg var jo heller ikke klar over kvinnemarsjen som gikk dagen etter Trump sin innsettelse. Er det bare jeg som ikke følger med? Hvor og hvordan annonseres markeringer som dette? 

For en slik markering mot tvangsekteskap burde jo ha fått enorm publisitet med tanke på hvor mange som etterlyser dette i kommentarfeltene. En slik sak burde fått massiv oppmerksomhet i media.
Så kan man bare skylde på feministene for lite støtte til muslimske kvinner? Burde ikke også de som hyler så høyt om dette i kommentarfeltene, som gang på gang sutrer over at norske kvinner bryr seg alt for mye om seg selv, ta i mot denne markeringen med åpne armer? Troppe opp med skilt og hyttede never? 

For hvor interesserte er egentlig de fra kommentarfeltene i dette? På facebooksiden til arrangementet dukker det opp en fyr med den “det er bra dere gjør dette, men hvor er Kvinnegruppa Ottar?”. Deretter fortsetter han å klage på kvinnegruppas manglende engasjement, så stalkeren i meg tok en titt på hans egen profil, og jaggu ser det ut til at han har glemt å reklamere for denne markeringen selv (men vi kan jo håpe at jeg ikke ser det pga sikkerhetsinnstillingene hans). 

Adens spørsmål er betimelig. Hun er jo tross alt en kvinne som har kjent på det å være undertrykt i et minoritetsmiljø. Hun kjenner på kroppen at støtten ikke er så stor som hun helst skulle ønsket, og ikke minst hatt behov for når ting har stormet som verst. Jeg må jo ta selvkritikk på det punktet selv (ikke at jeg alene kunne gjort store forskjellen, men en stemme som skriker er tross alt en stemme mer). Er det vanskelig å stå opp for kvinner i disse miljøene i frykt for å bli stemplet som rasistisk? Selv kjenner jeg at det å snakke for muslimske kvinner er vanskelig når det ikke er en muslimsk stemme å følge, men igjen, jeg kunne helt klart ha tatt til tastaturet flere av de gangene hvor Aden selv har vært i vinden. Og det er jo nok av eksempler å ta av uansett. Vi har jo, som sagt, hørt historiene. 

Folkens, her er det mange av oss som kan gjøre det bedre. Muslimske kvinner trenger denne støtten for å kunne gjøre en forskjell. For å tørre å stå opp i mot tradisjoner de ikke føler seg komfortable med. Og den støtten trenger de fra den vanlige mannen og kvinnen i gata, media, heltene fra kommentarfeltet og feministene. Vi trenger større oppslutning og debatt i saker som omhandler undertrykkelse. Jeg kan gjøre min del ved å skrike litt ekstra høyt her på bloggen, tråkke i demonstrasjonstog og vifte med noen plakater.

Hva kan du gjøre?

2 kommentarer
    1. Bor det en politiker i deg? Du skriver godt og stadig vekk slike dype innlegg som man må lese to ganger. Det er mye urettferdighet her i verden og ting man kan/ikke kan gjøre pga kultureller tradisjoner. Slik vil det alltid være. Hørte på nyhetene i dag at Høyre i rogaland vil at det skal bli lettere å ha sex på sykehus. Det er valgår i år så vidt jeg vet – og da hører man mye rart.

    2. Helge: Tja, en liten hobbypolitiker kanskje. Merker at interessen for politikk har blitt større med åra, men det er kanskje vanlig når man blir eldre og mer opptatt av hva som skjer rundt. Men sånn personlig har jeg vanskeligheter med å følge et bestemt parti, alltid noe jeg er uenig i.. Hehe.

      Ja, det kommer mye rart frem når det er valgår. Men sex på sykehus, er det sånn for pasienter som trenger det?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg