“You may tire of reality but you never tire of dreams.”

I beg to differ Mrs. Montgomery.

Jeg er nok en gang inne i en periode med så realistiske drømmer at det ikke føles som jeg får et minutt med søvn. Drømmene forsterkes også når jeg våkner annen hver time.
Sover man godt og hardt gjennom en hel natt husker man sjeldent drømmer i motsetning til folk som våkner ofte. Årsaken til dette er egentlig en liten runddans. Når man våkner oftere, husker man mer av drømmene. I følge franske forskere må man nemlig våkne innimellom for å kunne lagre drømmer i langtidsminnet. Den sovende hjernen har ikke evne til å lagre ny informasjon. Samtidig har de samme forskerne også sett at hjernene til folk som ofte husker drømmene sine reagerer mer på lyd både når de sover og er våkne. Lydsensitiven fører dermed til at man våkner ofte, som igjen fører til at man husker drømmer oftere og på toppen av det hele var jeg så idiot at jeg for noen år siden trente ekstra på nettopp det å huske drømmer.

Grunnen til det var at jeg på den tiden syntes det var så gøy å være i drømmeland. Der var jeg medlem av X-Men, kunne fly, var i zombie apokalypser, badet i Coca-Cola og diverse andre morsomheter. Men siden jeg våknet ofte om natta syntes jeg det var så irriterende at de kule drømmene bare ble et vagt minne, og ikke minst det at når jeg sovnet igjen så begynte en ny og (som oftest) kjipere drøm. Så da fikk jeg en snasen ide om å prøve å trene opp hjernen min til å fortsette på den samme drømmen om den skulle bli avbrutt i løpet av natten.

Teknikken var ganske enkel. Hvis jeg våknet for å gå på do, legge meg på sofaen eller for å snu meg rundt i senga, så var det viktig at jeg ikke ga slipp på drømmen og konsentrerte hardt om å huske den i håp om at den ville fortsette når søvnen kom snikende tilbake. Etter en stund så begynte det overraskende nok å fungere og jeg kunne plutselig leke X-Men hele natta.
Det var så gøy å være i drømmeland at jeg i en periode knapt orket å stå opp til virkeligheten.

Men så har det seg jo dessverre slik at drømmer som regel kommer fra underbevisstheten som jobber med å behandle alle inntrykk og opplevelser man har i hverdagen. Så når livet ble litt tøft og vanskelig hadde også dette en tendens til å gå igjen i drømmene…
Og de drømmene ville jeg jo helst ikke huske, men selv om jeg prøvde å fortrenge de og bevege meg videre til en ny drøm, så ville dessverre ikke den topptrente hjernen min gå med på det. Den fortsatte jo automatisk med samme drøm noe som i perioder ble overkant slitsomt…
Et typisk drømmescenario jeg kunne oppleve var for eksempel rundt juletider hvor jeg var stresset med å finne riktige gaver, og ikke minst i tide til julaften. Da handlet drømmene gjerne om at jeg var på leting etter noe, og hver natt brukte jeg (noe som føltes som) timer på å lukke opp dører eller løpe rundt i bygninger på leting etter noen eller noe. Jeg opplevde det samme da jeg for noen måneder siden var på leting etter ny jobb (jeg er forøvrig fortsatt på leting etter ny jobb, men har den siste tiden vært litt opptatt med andre ting som har ført til at den type søkende drømmer avtok).

Andre typiske scenarioer som kan gjenta seg er problemer jeg har med venner, familie eller kjæresten. Siden jeg går mye hjemme for tiden og kjæresten i utgangspunktet har hjemmekontor, har vi gått mye oppå hverandre. Jeg er lei av ham, og han er lei av meg. Resultatet er at jeg ofte drømmer at han er så lei av meg at han slutter å bry seg og gjør slemme ting mot meg. Som å sette seg i et boblebad med 15 hotte blondiner mens han ber meg om å dra til hælvete. Og natt til i går drømte jeg at han hadde truffet en annen blondine og dumpet meg for å være sammen med henne og den glutenallergiske (!?) ungen hennes. Jeg aner ikke hvor glutenallergien kom inn i bildet, men blondinene er gjentagende siden kjæresten har en softspot for den hårfargen. Selv foretrekker jeg å være brunette, til hans store fortvilelse, men hans fascinasjon for blondiner er sjeldent noe som plager meg i hverdagen. Underbevisstheten min ser derimot ut til å ha et helt annet syn på saken…

I tillegg går jeg også rundt med en del andre bekymringer for tiden som manifesterer seg i drømmeland, og dette gjør den nattlige flukten fra virkeligheten til et rent mareritt.
Bekymringer om dagen, og bekymringer om natten.
Det hadde vært så mye mer avslappende å vært med i X-Men igjen.
Eller en zombie apokalypse.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg