The Finger

For omlag tre måneder siden opererte jeg den venstre pekefingeren.
Det skulle være et raskt og enkelt inngrep. Resultatet ble en halvlam fingerIkke en droppfinger, som flere raskt konkluderer med når jeg forteller om fingerens tilstand (en droppfinger er når fingeren ikke klarer å rettes ordentlig ut, min har full funksjonalitet bortsett fra at jeg er lam på oversiden av fingeren. Eller undersiden som andre kaller det. Uansett vitner det bare om at folk ikke følger med når en prater). 
Det positive er at jeg i alle fall ikke lam på den siden av fingeren hvor det er viktigst å ha førlighet.

Årsaken til inngrepet var en kul på siden av fingeren som hadde vokst seg stor og ubehagelig. Da kirurgen hadde plukket ut kulen konkluderte han raskt med at han ikke hadde peiling på hva det var han nettopp hadde fjernet. I ettertid har de heldigvis funnet ut at det var en helt ufarlig bindevevskul.
Da jeg googlet dette første gangen dukket bindevevsknute opp, og jeg dobbeltsjekket ikke navnet med en gang. En bindevevsknute er også ufarlig, men det er en godartet knute som forekommer i brystene hos kvinner. Jeg gikk en god stund og trodde at kroppen min produserte puppekuler i fingrene.

Problemet mitt nå er at jeg har to knuter til som må fjernes, og det antas at disse er av det samme organiske materialet. Det kjipe er at de sitter i leddene, på den siden av hånda hvor man ikke har lyst til å miste noen førlighet. Da jeg var hos legen sist med dette problemet var hun ikke interessert i å henvise meg til ultralyd siden vi enda ikke hadde fått svar på mikroskopien av den første kulen, og jeg skulle egentlig ha booket ny time da jeg fikk brev fra sykehuset. I mellomtiden støtet jeg derimot på et annet medisinsk “problem” som førte til at disse kulene gikk fullstendig i glemmeboka.
Men i dag poppet de opp i minnet igjen, hovedsakelig fordi jeg lå på sofaen og prøvde å varme de iskalde fingrene mine etter å ha måket snø (jævla vinterfaen). Da kjente jeg de. Godt. Forrige gang måtte jeg egentlig lete etter de. Nå var de et hakk større. 

Jeg krysser funksjonelle og lamme fingre om at jeg raskt får en ultralyd, og en like kjapp operasjonsdato. Men jeg gruer meg skikkelig. Alle kulene mine er, og har vært, på den venstre hånda mi og jeg er jo egentlg ikke særlig interessert i å miste noe mer førlighet, ei bevegelighet. Dessuten gjør det fortsatt vondt der den forrige bindevevskulen var. Jeg vet det tar tid for et operasjonssår å gro, men jeg har da sett folk med verre operasjonssår enn dette komme seg raskere. Det er fortsatt ubehagelig å holde kjæresten i hånda og jeg kan trykke nederst på fingeren for å merke at det stikker lenger opp ved leddet. Også kjennes det rart ut inne i fingeren, men det kan skyldes lammelsen og nerven som prøver å reparere seg selv. Det er faktisk en mulighet for at jeg får igjen førligheten senere. Så det blir jo heldigvis litt bedre for hver dag, og det ser ikke lenger ut som om noen har maltraktert fingeren min.
Arret ser jo nesten litt sjarmerende ut.

4 kommentarer
    1. En finger til besvær kan man si. Man blir sikkert litt hemmet av det i hverdagen men bra det ikke var noe langt alvorligere. Håper den bra fort bra igjen. Merkelig at kirurgen ikke visste hva han hadde tatt ut – han burde fortjent fingern – jeg trodde slike folk kunne alt. Håper det blir bra om ikke alt for lenge.

    2. Helge: Takk takk:)
      Ultralyden tilsa at det var en ganglion, men mulig han ikke har fjernet en bindevevskul før. Han syntes i alle fall at kulen var ganske forsteinet i forhold til hva han forventet av en av en ganglion. Viser bare at de ikke er allvitende 😉

    3. Amputasjon……kommer neppe på tale her. Hadde du vært ku hadde du sannsynligvis endt opp som slakt. For kyr uten fingre…eh,,,klover…er som en gris uten bacon – ubrukelig. Helt ufarlig er det dog ikke det du har fått. Menneskekroppen er en rar Bing-ting, mye vokser vilt og hemningsløst. Kan ikke tenke meg at ALLE leger har fjerne bindevevskuler før. Det er i grunnen MYE leger aldri “har gjort før”. De fleste er best i å skrive ut resepter. Men best er det å fjerne hele skiten, men i hendene har vi utrolig mye rart som ikke bør klusses for mye med. Vanskelig prognose dette. Vi får bare håpe at det går bra. I verste fall må du slite med det hele livet. Men trøsten er at livet er kortere enn du tror. Du kan bli lam i fingeren, få nedsatt førlighet, eller full førlighet. Som sagt, vanskelig å spå bare på din beskrivelse. Dette er leddkapsler som krever lang tid for å heles. SOM REGEL GÅR DET BRA, men jeg ville regne med et års tid før det blir helt bra. Slapp av Zena…dette blir helt bra…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg