Valentines

Egentlig henger jeg litt på etterskudd med å gratulere kjæresten offentlig fordi her i huset ble valentines feiret lørdagen som var. Men dette skyldtes jo igjen fordi kjæresten bestemte seg for å feire den ekte valentinsdagen med en kamerat på Tenerife. Derfor endte jeg opp med å feire dagen med mamma og søster, bortsett fra en snarvisitt innom pappa med en boks melkehjerter. 

På lørdag feiret jeg og kjæresten kjærligheten med en god middag (på hans bekostning. Skulle jo bare mangle siden han skal slikke sol i en uke, mens jeg blir igjen her for å måke snø). I går brukte jeg, mamma og søster’n derimot valentines til det den har blitt kjent for i nyere tid: Ved å bruke shitloads av penger. Den eneste forskjellen var det at vi ikke handlet noe unødvendige greier (vel, det kan sikkert diskuteres) slik man visstnok skal gjøre til valentines nå for tiden.
Blomster er fint det. Sjokolade er jo godt. Men man skal jo også ha en fancy middag (…), et søtt kort, kosebamse, diamanter, weekendtur til Paris, sexy undertøy og andre søtheter pakket inn i cellofan. Det har blitt så viktig å feire kjærligheten på valentines at det ene forholdet etter det andre ryker om den ene parten ikke lever opp til de kommersielle forventingene av kjærlighetsdagen. Det holder ikke lenger med “jeg elsker deg” og en klem. Det må være mer, mer og enda mer.


Hvis du dater en som vil ha mer, mer og mer, så kan denne bronseavstøpningen av ditt eget rumpehull være en superromantisk valentinesgave. Kan også fåes i sjokolade. (Edible Anus)

Jeg kaster litt stein i glasshus her. For 2 år siden tilbragte kjæresten mesteparten av valentines sovende på sofaen. Da han endelig kom til seg selv sånn rundt 20:30 på kvelden fant han undertegnede i en vanndam av tårer, skrikende mot ham at han ikke visste hva kjærlighet og gjensidig respekt var, etterfulgt av tramping og fekting med armene før jeg toppet det hele med å stenge meg selv inne å badet. Han hadde ikke stort annet valg enn å løpe ned på butikken og kjøpe en stor bukett med roser. Ved overlevering kom det en beklagelse, selv om han ikke hadde den ringeste anelse om hva han beklaget seg for. Til mitt forsvar så var jeg premenstruell.

Men hvis vi ser helt bort i fra nedsmeltingen min for 2 år siden så har jeg hatt et forholdsvis avslappet forhold til kjærlighetsdagen, så avslappet at jeg stort sett har boikottet den. Så da kjæresten endelig ga opp å få meg interessert, snudde jeg på flisa. Jeg likte jo egentlig at han brydde seg.
Så etter dette har vi begge brydd oss, og målet med dagen er å gjøre noe sammen.
På hans bekostning selvfølgelig. 

1 kommentar
    1. Man kan feire en slik dag på mange måter, for min del ble det en pizza med noen venner her i heimen. Greit nok det. Dagen eller skikken er jo fra usa og er blitt en opptur for butikker som selger blomster og ymse romantiske saker. I kveld skal jeg finne puta tidlig men må få noe unna på kjøkkenet først. Tok en kiwitur i dag og fikk tak i mye mer enn tenkt med andre ord er kjøleskapet fullt av gode vitaminer. Ha en fin kveld.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg