Substitute for Love

Samboeren ferierer for tiden på Tenerife og før han dro ga han meg denne lille krabaten som selskap og bodyguard, så jeg ikke skulle føle meg alene og redd:

Jeg kalte ham Lille siden han er… vel… liten. Han virket som en hyggelig kar, men i motsetning til samboeren så var han ikke spesielt pratsom. Noe som egentlig var litt digg.
Samboeren snakker jo mer enn et gjennomsnittlig kvinnemenneske.

En annen ting som var digg med samboerens fravær var at jeg endelig kunne tilbringe hele netter i senga. Jeg har slitt fælt med søvnløshet i det siste og da nytter det ikke å prøve sovne ved siden av en som snorker som et lokomotiv. Og skulle jeg mot all formodning sovne så våkner jeg alltid opp i løpet av natta for å tisse, og det er sjelden jeg klarer å sovne igjen om lokomotivet fortsatt er i drift.
Så da er det bare å ta dyna under armen og tusle slukøret (eller forbanna…) ut i stua.

Søndag gledet jeg meg derfor stort til å krype til sengs i fred og fordragelighet, men et par timer før tretthetens inntog dukket det opp en annen mulighet som ikke lar seg gjøre om samboeren er hjemme: Jeg kunne jo se på skrekkfilm! 

Jeg ble selvfølgelig redd. Det var en ræva skrekkfilm (“Ouija“), men litt av handlingen foregikk oppe på et skummelt loft, og loftsluka vår er rett utenfor soverommet så jeg turte ikke å sove der alene. Bamsen Lille skulle jo liksom fungere som bodyguard i samboerens fravær, men han var jo like redd som meg (det syns ikke så godt på bildet. Han har et skikkelig godt pokerfjes), så den første natta måtte vi tilbringe på sofaen. Heldigvis kom mamma dagen etter slik at vi slapp å være alene og redde.

Med mamma i hus slapp vi også alle former vasking. Mamma har nemlig vasking som hobby (eplet falt altså veldig langt fra stammen…), og det kom godt med siden jeg skulle bruke samboerens fravær til å innrede hjemmet vårt.  Men Lille var ikke spesielt behjelpelig med verken vasking eller rydding, noe som tæret litt på det nyetablerte forholdet vårt. Jeg syntes det var skikkelig dust gjort av ham å overlate alt arbeidet til mamma. Hun er jo tross alt tungpustet og i midten av 50-årene (men overraskende myk og bøyelig. Sist jeg prøvde å nå ned til mine egne tær i stående posisjon så svimte jeg av).

Men Lille prøvde heldigvis å gjøre det godt igjen for både meg og mamma, og tok ansvaret for taco-onsdag (jepp, onsdag, ikke fredag. Som nevnt tidligere så lever jeg litt på kanten for tiden). Maten ble skikkelig bamsemums og jeg overspiste som vanlig (nyttårsforsettet som ikke var et nyttårsforsett har altså gått ad dundas).

Noen dager senere dro vi på IKEA og kom tilbake med en bærepose med stæsj og et spisebord, som Lille hyggelig nok tilbød seg å skru sammen. Men da vi var i ferd med å skru på det aller siste bordbeinet så vi at to planker var satt på feil vei så vi måtte skru opp alt sammen igjen.  

Jeg hater jo å måtte gjøre ting om igjen, så jeg bannet og svertet mens jeg skrudde opp det jævla bordet på nytt. Mamma rømte ut på verandaen for å ta seg en blås og bamsen Lille ble plutselig borte. Vi fant ham igjen noen timer senere:

Han har ikke gitt noen god forklaring på hvordan han havnet oppe i den blomsterpotta, men jeg føler at både han og mamma gir meg skylden for dette.
Men jeg ville aldri gjort dette mot basilikumsplanta mi. 

Bamsen Lille har vist seg å være en forholdsvis hyggelig fyr å ha i hus. Han er tidvis hjelpsom og god på taco, men selv om han ikke prater så mye så har han har tatt i overkant mye plass.

Kjenner jeg savner samboeren nå, selv om han fryktelig pratsom og tar, på lik linje med Lille, enormt med plass. Men han er jo så mye bedre! Han gir varme og lange klemmer, og så er han blid hele tiden. Kjære, kom hjem! Vi savner deg!

4 kommentarer
    1. Lille er pen men ikke det samme som samboern. Men det trengs flere personer når ting skal monteres og vaskes. Tar meg litt kultur i aften i form av en konsert. Må bare ut innimellom..imorgen blir det skogstur og det skal bli deilig. En skrekkfilm kan være en utfordring for drømmeland. Om non få dager kommer samboeren hjem igjen og da blir du deg sjøl igjen. Ha en vakker aften.

    2. Den lille Pandaen c:: Det gikk heldigvis fint å sove på sofaen, hvor jeg slapp å se på loftsluka… 🙂 Men typisk meg, den skrekkfilmfella går jeg i HVER gang kjæresten er borte….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg