Hurra for deg!

På fredag hadde vi familieselskap her hjemme for å feire samboerens 32-års dag (han er faktisk 6 mnd yngre enn meg. En real boytoy med andre ord) samtidig som vi skulle ha fremvisning av huset. Hele uka har gått til planlegging, shopping, rydding og vasking (ringte selvfølgelig mamma for å få hjelp med vaskingen…), mens hele fredagen gikk til pynting, dandering og matlaging (igjen, med hjelp fra mamma…). 

Da gjestene kom i fem-seks tiden var jeg helt skutt og ville helst bare krype under dyna og sove, men bet tennene sammen fordi jeg så frem til å vise frem huset (teknisk sett var det samboeren som tok seg av det. Han er den fødte guide), den fancy bursdagsdekoreringen og se hvordan salatbaren, spekematen og dessertbordet ble mottatt. Vi så heldigvis ut til å score full pott på alle punkter.

De siste gjestene dro i elleve tiden og vi brukte omlag en time etter det på å rydde opp etter festlighetene før vi la oss på sofaen for å spise opp resten av vannbakkelsene mens vi så første episode av “Iron Fist” på Netflix. Det var først da det slo meg at jeg ikke hadde tatt et eneste bildet av verken kakebordet, salatbaren, spekematen, pynten, bursdagsbarnet eller gjestene! Alt hadde jo vært en suksess og stemningen var på topp, så det var ordentlig skuffende at jeg ikke klarte å forevige minnene, men på den andre siden så var det jo veldig positivt at jeg ikke hadde noe behov for å fikle med telefonen i løpet av de seks timene vi hadde besøk. Jeg måtte derfor takke meg til dette bildet av hvordan kaffekroken så ut etter at alt var over:

Men det viktigste var at samboeren var fornøyd! Han likte pynten (alltid moro med heliumballonger), maten og alle de kule gavene han fikk (det regnet også noen på meg og Lille Loch). I tillegg viste det seg at han også hadde rotet litt med sin egen alder, han trodde at han ble 32 år i fjor, så han følte egentlig at han ikke hadde blitt noe eldre. Faktisk så følte han seg nesten yngre.
Heldiggrisen.

8 kommentarer
    1. Takk for at du ikke tok bilder av kakebordet, spekematen, salatbarna..eh. -baren, pynten osv, for som du skriver “hovedsaken var at samboere var fornøyd”…skal vel strengt talt være ‘samboeren’ vel? For i dag er vi mer opptatt av å filme og knipse alt som skjer på en mobil. Selv har jeg foreviget “Julemiddagen 1994 til 1997 (pause i 1998 grunnet protest mot feil dessert på julaften) og perioden 1999 – 2010, men jeg tror ikke jeg har sett ett eneste av opptakene. Nyt heller ekte øyeblikk. btw..du vet det er kjøtt i spekematen?

    2. På den samme dagen ble min mor 89 år – men jeg tror det var litt mere liv i ditt selskap enn det jeg var i samme dag. Men jeg fikk da kake og vi(7 stk) lo flere ganger. Gratulerer med dagen til sambo din. Første fest i det nye huset kanskje? Blir sikekrt en stor invielsesfest til sommern kanskje? Bra med puter dere har , kjekt å ha itilfelle noen vil ligge over. Ha en fin kveld.

    3. (it’s a wondeful) rteworld: Har nå rettet opp den massive skrivefeilen.. Men bildene var nå egentlig ikke for bloggen sin skyld, men for vår egen skyld. Det er jo morsomt å se tilbake på hva man har gjort, spesielt så stolt som jeg var av gele-toget mitt. Men mest er jeg jo lei meg for at vi ikke fikk noen bilder av gjestene, det er jo tross alt det første familieselskapet i det nye huset, så det var jo en milepæl i livet vårt.
      Det er bare jeg som ikke spiser kjøtt i familien, så spekematen var til alle de andre (og det var forøvrig samboeren som tok seg av den).

    4. Helge: Jupp, aller første festen 🙂 Eller, vi har hatt noen lystige lag under oppussingen, men ikke så organisert som nå.
      Ja, får håpe det blir noen grillfester til sommeren. Som forøvrig minner meg på at vi er nødt til å skaffe oss en grill…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg