Pust og pes

Det er med stor irritasjon jeg leser KK.no-journalist Malini Gaare Bjørnstad mening om elsykler og dens brukere. Skal man sykle opp en bratt bakke så skal det jaggu se ut som man jobber for det! Bjørnstad, som selv har slengt seg på sykkeltrenden i år, føler seg nemlig dødsrå hver gang hun setter fra seg sykkelen, vel viten og at det har kostet henne blod, svette og tårer å komme seg fra A til B.
Kan ikke andre mennesker bare kaste seg ut i det, sånn som henne?

At Bjørnstad får denne uttellingen både fysisk og psykisk av sin sykling er da vitterlig bra for henne. Jeg fatter bare ikke hvorfor hun gidder å bry seg om hvilke midler medtrafikantene hennes benytter seg av, uavhengig om de bruker beina, bil, moped eller sykkel. Folk er visst superteite som anser sykling som et forbanna ork. Hun tar jo orket med et smil. Igjen, folk burde være mer som henne.

Norge er ikke akkurat kjent for å være flatt, og det kan godt hende Bjørnstad syns det er kult å dukke opp svett og pesende både på jobben og når hun skal på besøk. Enkelte andre, meg selv inkludert, syns ikke noe om å stase seg opp før man skal noe sted for å så ødelegge det hele ved å pese seg svett og sprutrød like etterpå. KK-journalisten viser også til sine kollegaer i Din Side som heldigvis støtter henne etter at de gjennomgikk både fordeler og ulemper ved elsykkel, men jeg tror Bjørnstad glemte å lese avsnittet hvor kollegaene hennes kommer frem til følgende: “Elsykkel er til for de som enten synes det er et ork å sykle, eller de som av helsemessige årsaker ikke kan det. Samt for de som må forsere tunge oppoverbakker på vei til jobb, og som helst vil slippe å komme svett på morgenmøtet. Jeg kan også tenke meg at den fungerer fint for småbarnsfamilier på tur, og med vogn til og fra barnehage. Varetransport med tilhenger er jo også et bruksområde.”

Men igjen, disse argumentene er Bjørnstad smertelig klar over, hun syns bare at folk som bruker elsykkel, selv om de aldri hadde satt seg på en trådsykkel ellers, gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bruke den motoriserte tohjulingen. Heller ikke det at elsykkelen kan være en forenkling i hverdagen for enkelte, da spesielt om man drasser rundt på unger eller mye utstyr. I siste avsnitt prøver hun kanskje virke mer tolerant ovenfor elsyklistene, for smaken er som baken, og dessuten kan de begge klappe seg på skulderen over at de er mer miljøvennlige enn brukerne av kollektivtrafikken! Damen ser ut til å vise et irriterende behov for å være selvgod ovenfor andre, uansett hva hun gjør.
Så gratulerer, en uke med sykling og hun har offisielt blitt en ordentlig syklist!

2 kommentarer
    1. Jeg sykkler endel selv men aldri på elsykler. Den største fordelen ved elsykkler er i motbakke for da kommer man fortere opp men man må tråkke selv. På flatmark er gevinsten nesten lik null. En elsykel er tyngre enn en vanlig sykkel.. Ved punktering pleier jeg og lett snu min ordinære sykkel på hode. Vil tro dette ikke er så lett ved en elsykkel.

    2. Helge: Det er helt klart masse ulemper ved en elsykkel, men kjenner flere som benytter denne typen, og de benyttet seg aldri noe ærlig av sykler før. Så det er jo fortsatt bra for dem.
      Tja, om man punkterer med en elsykkel så må man kanskje ringe falken? 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg