Cat & Dog

Selv om jeg ofte klager over at vi ikke har noe katt her i huset, så er jeg jo teknisk sett eieren av katten som bor hjemme hos Pappa. Vel, det er i hvert fall noe han påpeker hver gang hun gjør noe galt eller plager bikkja hans. Heldigvis går hun ikke pappa noe særlig på nervene nå for tiden, og han har også innsett at hun er et nødvendig onde. Når man bor midt i skogen og 4 km unna en avfallsplass, så er det ganske hendig med katt i huset.

Da jeg vokste opp hadde vi alltid katt, men da Heidi (oppkalt etter “Heidi på fjellet“) gikk av med døden i en alder av 14 år skaffet pappa seg en omplasseringshund. Dette var i 2003, og på denne tiden så hadde jeg flyttet hjemmefra. Da jeg flyttet tilbake i 2009 oppdaget jeg noe ubehagelig og urovekkende; det kravlet i veggene. Først så trodde jeg det var spøkelser, noe som førte til en periode med angst og søvnproblemer. Det tok litt tid før jeg skjønte at det var mus.

At det var skadedyr som var problemet åpenbarte seg en kveld da jeg satt på toalettet og gjorde mitt fornødne. Da stakk plutselig en mus hodet sitt frem fra under vaskemaskinen som sto en meter unna. Jeg skvatt, men det gjorde ikke den. Faktisk var den så komfortabel med å være rundt folk at den dukket opp hver gang jeg satt på dass. Noen ganger var det bare hodet som kom frem fra vaskemaskinen, andre ganger gikk den helt ut på gulvet. Så jeg tenkte å la naturen gå sin gang og sendte inn Odin, bikkja til pappa, i håp om at han skulle ta knekken på Musen Lennart (som vi kalte den), men bikkja bare pep og løp ut igjen. Lennart sto igjen midt på gulvet. Fullstendig uberørt av alt oppstyret.

Like etterpå skulle baderommet til pappa renoveres, noe som førte til at Lennart forsvant, men man kunne fortsatt høre kravling og piping i veggene fra resten av familien hans. Det pågikk i åresvis. 
Sommeren 2011 var mamma nødt til å flytte, og katten hennes, Ruska, kunne ikke være med på flyttelasset. Så jeg tok med Ruska, som da var et halvt år gammel, hjem til Pappa og Odin.
Selv om behovet for katt var stort så ble ikke avgjørelsen godt mottatt.


Odin og Ruska sitt første møte. 


“Hva skjer? Hva gjør det dyret her?”


“I’ didn’t sign up for this!”

Odin kom seg fortere over sjokket av å ha en ny leieboer i huset enn det pappa gjorde. For pappa var det bare nok et dyr som var i veien for ham, og det hjalp jo ikke på at Ruska tok seg godt til rette. Hun ble raskt svartelistet da hun stakk av med sandwichen hans.
Odin på sin side syntes det var fascinerende med katt, men han ble sjalu over at Ruska fikk lov til å ligge i sofaen og sengene. Han ble også sjalu over at hun kunne bevege seg steder hvor han åpenbart ikke fikk plass, som i vinduskarmen eller oppå TV-benken, men nå er jo ikke akkurat størrelsesforhold Odin sin sterkeste side. 


“Jeg vil også sitte på fanget.”

Dessverre virket det heller ikke som om Odin forsto at det var en rasemessig forskjell på ham og Ruska. Ved flere anledninger prøvde han å parre seg med katta, noe som vanligvis førte til at han fikk seg et slag eller to i trynet. Etter en stund virket det som katta ga opp å kjempe mot den overkåte bikkja og bare lot ham holde på, for Odin har aldri hatt seg med noe særlig annet enn sofaputer, så han hadde jo ingen anelse om hva han drev med. Ikke fikk han utrettet noe heller.
Men det var det bare katta som forsto.


“I love you.”

Selv om Ruska fant seg i denne skjødesløse behandlingen så var forholdet deres fortsatt anstrengt. Det ble bedre da Odin var ferdig med puberteten, og ble mer interessert i kose enn å bare prøve å høvle over henne. De begynte også å sove oftere sammen, noe de bare hadde gjort tidligere da de kollapset oppå hverandre av utmattelse fra å ha løpt etter hverandre rundt i huset ti tusen og førti ganger.

Det har også hjulpet på forholdet at Odin til tider er på ferie hos farmor. Da får Ruska være i fred og Odin får endelig være midtpunktet. Farmors lille øyesten. Guttegutten til mor. 
Odin er ikke spesielt glad i å måtte dele rampelyset med verken katta eller andre mennesker. Han er sjukt selvopptatt, så disse avbrekkene hvor han blir skjemt bort gjør at han kommer hjem med nytt mot og en falsk følelse av å være sjefen i huset.

Men alle som eier en katt vet godt at det hvis det er noen som er sjef i huset så er det den. 


Odin sitter å slapper av i stolen sin hjemme hos farmor. Ja. I stolen SIN.

3 kommentarer
    1. Katter er søte og kloke. Må finne seg i litt av hvert men blir som regel enig med eieren om hvordan det skal være. Søte bilder….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg