TV: Riverdale

Sjanger: Teen drama, mystikk
Utgitt: 2017
Sesonger: 1
Med: Cole Sprouse, Skeet Ulrich, KJ Apa, Lili Reinhart, Camilla Mendes, Marisol Nichols, Madelaine Petsch, Ashleigh Murray, Mädchen Amick, Luke Perry, Molly Ringwald

Årsaken til hvorfor jeg valgte å sette på denne serien er en real guilty pleasure: Cole Sprouse.
That kid is sooo adorable. Og det at han var med i “Riverdale” var forøvrig det eneste jeg visste om serien, men for min del så kunne jeg godt lide meg gjennom litt kjedelig teen drama så lenge han fikk nok skjermtid. Men det var lite lidelse å oppdrive gjennom de 13 episodene jeg binget av den første sesongen. Den var overraskende bra.

En ting som irriterte meg noe fryktelig i starten var den forferdelige røde hårfargen som gikk igjen hos enkelte av skuespillerne. No offence gingers, problemet var at fargen så veldig falsk ut og minnet meg om samtlige karakterer fra “Twilight”-filmene. Det samme gjaldt også det overpudrede ansiktet til hovedkarakteren Archie Andrews (KJ Apa). Det var like før jeg trodde han skulle begynne å glitre i sola.
Men bortsett fra disse irriterende, og overfladiske greiene, så fant jeg historien spennende og karakterene interessante. Faktisk, de virket i overkant kjente ut. Da hovedsakelig måten de var kledd på, og hva de het. Som Archie, Betty og Veronica. Det tok en liten stund før jeg tok tegninga…
Det var jo en filmatisering av tegneserien “Archie“! 


 

Jeg har ikke lest “Archie” siden barneskolen (som var på begynnelsen av 90-tallet), men husker at jeg syntes veldig synd på Betty som var hodestups forelsket i Archie, som igjen hadde et godt øye til superbitch Veronica. Mest syntes jeg synd på Betty fordi hun var forelsket i en idiot. Archie var jo så dum og bekymringsløs mens kameraten hans, Krona (norske oversettelsen for Jughead…), virket i overkant slitsom, som om han prøvde litt for hardt å være en del av den kule gjengen. De andre karakterene husker jeg ikke noe særlig av.

I “Riverdale” fikk jeg litt av den samme følelsen når det gjaldt karakterene. I starten. Archie virket som en bekymringsløs tenåringsgutt med et godt øye til Veronica, ute av stand til å se hvor opphengt Betty var i ham. Jughead var bemerkelsesverdig lite goofy, men i retrospekt så var jeg liten da jeg leste tegneserien. På den tiden forsto jeg kanskje ikke helt rollen hans (som visstnok skal ha vært veldig sarkastisk. Håper på å klare å grave frem noen gamle Archie-blader på loftet hjemme hos Pappa for å dobbeltsjekke dette…). Men i TV-serien så ble han uansett opphøyd til det fantastiske fra starten av, for rollen som Jughead ble jo spilt av Sprouse, selve årsaken til hvorfor jeg hadde satt på programmet i første omgang (svært lite objektiv i forhold til han, altså…).
Disse forutinntatte følelsene rundt karakterene gjaldt uansett ikke lenge (bortsett fra rollen til Sprouse, selvfølgelig). For i utgangspunktet så hadde ikke “Riverdale” den lette og humoristiske tonen jeg kjente til fra min korte tid som Archie-leser, og litt googling kunne bekrefte at tegneserien hadde tatt en helt annen retning siden mine glansdager. Nå var den forholdvis mørk og dyster, noe som ble godt understreket da selve serien ble innledet med en mystisk forsvinning og potensielt dødsfall.

**TINY SPOILERS**

Det var også flere andre ting som ikke stemte helt overens med tegneserien fra mine gamle dager. Trekantdramaet mellom Archie, Betty (Lili Reinhart) og Veronica (Camilla Mendes) var ikke hovedtemaet gjennom hele sesongen, og Archie var ikke den bekymringsløse fjotten jeg trodde han var. I motsetning til tegneserien hvor jeg likte Betty, men hatet Veronica, fant jeg i TV-serien Veronica som den vittige og interessante, mens Betty var mer den trauste og litt kjedelige (men dette jevnes ut ved at moren hennes er over gjennomsnittet crazy). Jentene er forøvrig også langt bedre venninner i serien enn den tegnede versjonen. Men alle high school teen drama trenger jo en superbitch, og i TV-serien kommer hun i form av Cheryl Blossom (Madelaine Petsch), rikmannsjenta som mister broren sin, Jason (Trevor Stines), i en tragisk båtulykke i den aller første episoden. 

Sammen prøver ungdommene å løse forsvinningen (som viser seg å være et drap) og vi får se hvordan dette berører byen og foreldrene deres. Jeg innså også at alderen begynner å gjøre sitt inntog når jeg ved flere anledninger kunne relatere meg mer til foreldrene enn til ungdommene… Noe som heller ikke var så vanskelig siden flere av foreldrene spilles av mine egne tenåringsidoler.
Som Archies far finner vi Luke Perry (“Beverly Hills 90210”), Jugheads far er Skeet Ulrich (“The Craft” og “Scream”) og foreldrene til Betty spilles av Mädchen Amick (“Twin Peaks”) og Lochlyn Monroe (“Charmed”). Det hele toppet seg litt da dronningen av 80-talls teen drama, Molly Ringwald (“The Breakfast Club”), dukket opp i slutten av sesongen som moren til Archie. 

Selve historien spennende lagt opp, og den kan tilgis for at den til tider svinger innom noen fryktelige teen drama-klisjeer (som blant annet jenteklining og klein partycrashing). Det hender også at handlingen blir i overkant forutsigbar, men på samme tid dukker det opp noe man ikke så komme, så serien kan tilgis for det også. Etter å ha latt episodene gå i starten ble jeg forresten litt overrasket av at jeg knapt var halvveis i sesongen og at det bare var 13 episoder totalt, jeg syns det skjer fryktelig mye i hver episode, noe som forteller litt om underholdningsverdien.
Men jeg syns også at serien dabbet litt av på slutten, løsningen på mordet ble rushet og kunne helt klart blitt nøstet opp på en bedre måte. Det hele virket litt stressende, som om de gikk tom for tid, men jeg kan også tilgi dette ved at noe av handlingen blir dratt utover i neste sesong. Som antakelig kommer til å bli spennende nok i seg selv da cliffhangeren i den siste episoden la til rette for mye ny dramatikk i sesong to. Den har akkurat blitt godkjent av Netflix og forventes utgitt i løpet av 2018. Jeg gleder meg!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg