There’s shit everywhere!

Det jævla røret altså. Tett igjen. Dette lukter dyrt (og dritt), og penger er ikke akkurat noe det florerer av om dagen. Det er sånne situasjoner som dette som får meg til å tro at kjøpet av dette fantastiske stedet kanskje var litt for godt til å være sant. Og det hjelper jo heller ikke at hormonnivået er på en all time high. Det er umulig å tenke på denne situasjonen uten å bryte ut i gråt og hysteri.

Samboeren tar det med skremmende fatning da. Som alltid. Den evige optimismen hans er god å ha, men samtidig ufattelig irriterende når man gjerne vil skrike og bære seg, og alt man ønsker er at noen sier seg enig i at alt er dritt. Den eneste løsningen jeg fant på avløpsproblemet vårt var å legge meg i fosterstilling i senga og hylgrine, og jeg berømmer samboeren for å beholde roen under min ukontrollerte meltdown. Samtidig som han gjorde sitt beste for å løse selve avløpsproblemet.
Det jeg ble mindre imponert over var måten han prøvde å få meg blid igjen… 

“Kan det tenkes at du, på grunn av omstendighetene, overreagerer en smule?” 
Fortell ALDRI en overhormonell dame at hun overreagerer. Det fører bare til mer grining og ytterligere overreaksjon. Ikke bare var jeg trist og lei meg, men jeg følte meg plutselig tråkka på i samme slengen. For følelsen var helt reell, selv om jeg kan innrømme at selve reaksjonen var en smule… Dramatisk.

“Du er så søt når du gråter.”
Det var sikkert ment som et kompliment, men jeg hadde hovne øyne, snørr i hele trynet og det kom ukontrollerte hulk og pipelyder fra både nese og hals. At noen kunne betegne det som søtt virket ikke spesielt troverdig, så det føltes som om han løy meg rett opp i det hovne trynet mitt.

“Se på meg da, jenta mi. Er jeg ikke like søt som en pusekatt?”
Dådyrøynene til samboeren får meg til å smelte raskere enn isbiter i solsteika, så hvis jeg føler for å være sint eller sur (og da spesielt på han) så er det best å gjøre dette uten at han er i nærheten. Jeg gjorde mitt beste for å ikke se i hans direksjon, og fant det horribelt at han blandet inn uskyldige katter i det hele for å få meg i bedre humør. På vegne av katter verden over følte jeg meg misbrukt.

Så, ikke nok med at jeg allerede var trist, lei og sur på grunn av den fordømte kloakken, men etter samboerens “hjelpende” hånd følte jeg meg også tråkket på, misbrukt og løyet til. 
Han lærte fort at det ikke er lett å prøve å hjelpe en overhormonell kjerring i bedre humør.
Det var faktisk langt enklere å få henne til å føle seg ti tusen ganger verre.

2 kommentarer
    1. Det var noe dritt med det røret. Degt er alltid noe som dukker opp som er i veien for mange andre ting. Skjønner deg godt, det skaper kaos på så mange måte og slike koster flesk. Håper det ordner seg på en eller anna måte.

    2. Helge: Takk 🙂 Rørinspeksjonen viste at det lå masse grus i rørene som forårsaket tettingen. Nå er alt heldigvis spylt ut, så da burde det være bra for en stund. Men på sikt så må vi bytte ut kummen i hagen vår, og naboene må skifte rørene sine som går ned til denne.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg