Babyshower

For et par uker siden fortalte samboeren meg at vi var invitert inn til Barnekunstmuseet for en guidet tur søndag den 25. juni. Siden han nettopp hadde samarbeidet med de og Oslo Sporveier på en workshop på MiniØya så fant jeg ikke dette spesielt besynderlig. 
Dagen kom og vi hadde en fin morgen hjemme før jeg dollet meg opp etter beste evne og forberedte meg på en lang dag med mye trasking. Siden planen var å være kultiverte så jeg prøvde å se presentabel ut, og det er ikke særlig lett i disse dager, men jeg fikk nå tredd på en fin kjole og noen luftige sandaler som ville forhindre at verken jeg eller noen andre sto i fare for å dø takket være min nyervervede tåfis. Jeg var klar for bytur, men vi måtte visst ta en pitstop innom svigers for å hilse på en onkel som var på besøk og som hadde med en gave til bebis. Det virket helt plausibelt.

Det ble derimot vanskeligere for samboeren å forklare hvorfor bilen til søster’n sto utenfor huset til svigers, hun har ikke for vane å henge der på egenhånd, så jeg ble selvfølgelig mistenksom. Noe var på ferde, og for en som elsker å overraske andre, men hater å bli overrasket selv så gikk jeg inn med en ambivalent følelse. Hva i pokker var det som foregikk?

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg det som befant seg på innsiden. 
Det første jeg så var et par familiemedlemmer, som var forholdsvis vanlige å se inne i den stua, sjokket kom da jeg så en gjeng med venninner. Og en hel masse rosa. Rosa er heller ikke spesielt unormalt der i gården, men siden det hang en banner med “babyshower” over spisebordet begynte jeg å lukte lunta. Med trykk på begynte. Jeg hadde litt vanskeligheter med å begripe hva som egentlig skjedde rundt meg. Var det seriøst en fest? Var alle der for meg? Og bebis? Hææ? 

Senest kvelden i forveien, etter å ha deltatt på en surprisefest for en kamerat, følte jeg meg ganske trygg på at det ikke ville komme noe slikt min vei. Hvem skulle liksom arrangere noe sånt for meg? Og jeg skal ærlig innrømme at det var både snørr og tårer involvert mens disse tankene kvernet, samtidig som jeg unnskyldte det følelsemessige utbruddet med hormoner. Og så begynte “Transformers” på TV og jeg glemte regelrett hele greia. 
Derfor ble jeg så satt ut da babyshoweren viste seg å være en realitet. Ja, i tillegg til å føle meg grundig lurt da. Jeg pleier å kalle meg selv “CSI Linda” på hjemmebane fordi jeg får med meg det meste som omhandler samboeren, selv om jeg må innrømme at han gjør det enkelt for meg ved å legge igjen en sti av spor uansett hva han driver med (smuler, skittentøy, tomflasker, brukte håndklær… Det er utrolig lett å se hvilken aktivitet han har bedrevet med på egenhånd…). Men dette gikk meg hus forbi.

Men gud så glad jeg ble! Dette er jo utvilsomt noe av det fineste noen har gjort for meg, noensinne! Og ikke minst var det sårt trengt! Vi har i grunn hatt det meste på stell når det gjelder babyutstyr, det eneste jeg ikke har hatt noe fokus på er klær, så de siste ukene har jeg stresset samboeren med dette. Og blitt grundig irritert over hans manglende interesse. Jeg trodde den kom av frykten hans for å bli dratt med på shopping, men den kom nok mer av at han ikke var interessert i blåse bort penger på klær han visste jeg kom til å få… For en ting er ganske sikkert, bebis kommer ikke til å fryse! Vi fikk masse flotte klær, og en del annet forbruksmateriell som man aldri får nok av. Selv om jeg kommer til å ha store vanskeligheter med å ta knekken på de fine bleiekaka her:


Stor takk til svigersøster som satte sammen den her!


Og til Jeanette som lagde denne staselige barnevogna. Utrolig morsom!
Og god!

Tusen takk, folkens! Takk til svigermor som stilte huset sitt til disposisjon, til svigersøster og kusine for å ordne pynt og bleiekake, til mamma og søstern for gaver og sjokoladekake, til Jeanette for organisering og fruktvogn, og til alle de andre som møtte opp med gaver, latter og masse godt humør.
Både jeg og bebis er kjempeheldige som har så fantastiske mennesker rundt oss. Jeg digger dere alle! 

4 kommentarer
    1. Dette var fantastisk moro og noe man tenke lenge på. Håper alt går vel, det er en stund til enda. Men det er viktig at man forbereder seg på sin nye hverdag som både mamma, pappa og ikke minst foreldre.

    2. Helge: Den nye hverdagen virker skremmende på mange måter. Heldigvis har vi mye fin familie som stiller opp, og heldigvis kommet oss i orden i huset, så jeg føler i allefall at de materialistiske tingene er på stell så vi kan konsentrere oss om den lille.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg