Catsitter

Siden jeg er en sånn crazy cat lady uten katt har jeg stilt meg selv til disposisjon når det gjelder å ta seg av andre folk sine katter. Siden det er ferietid så er det derfor høytid for meg når det gjelder kattepass, selv om jeg hittil bare har passet en katt… 
Reklameringen min rundt denne tjenesten har ikke vært god nok siden jeg ble litt catstruck for noen måneder siden da svigersøster informerte oss om at hun hadde gått til innkjøp av en ragdoll. Vi skulle få en katt i familien! Jeg inngikk sporenstreks inn en avtale som i hovedsak førte til at jeg byttet bort babyen mot katta, men samboeren satte ned foten for en permanent byttehandel. Isteden skal jeg få lov til å passe på katten (med det fine navnet Cava) de gangene svigersøster er ute på reise (noe som ikke pleier å være så alt for ofte, så jeg håper hun pådrar seg litt mer reisefeber den nærmeste tiden…), men siden hun hentet Cava forrige uke har de for tiden en sånn bonding-periode så det tar nok en liten stund før hun trenger min hjelp. Så selv om vi fikk katt i familien så var jeg jo teknisk sett catless…

Derfor var det veldig passende at ei venninne, Bolla, skulle ut på roadtrip og trengte noen til å mate katta si. Mine kattepassertjenester går forøvrig lenger enn bare å gi en katt mat og så stikke. Timesvis med kos er selvfølgelig også inkludert i tjenesten, som selvfølgelig er gratis! Bolla ble kjempeglad for at jeg kunne ta på meg jobben, men jeg måtte innrømme at hjelpen min dessverre ikke var for å komme henne til unnsetning; jeg var rett og slett sulten på kattekos.
Ren egoisme fra min side altså.

Da jeg kom dit på lørdagen var katten, Selma, mest opptatt av å spise, før hun tok i mot litt kos for å så gå i gang med en runde kloring og biting. Jeg ga henne en lekeball og hun fortsatt med sitt. Jeg var fullstendig uinteressant.
Da jeg kom tilbake dagen derpå var situasjonen derimot helt annerledes. Hun var så kosesyk at maten kom i andre rekke. Jeg fikk ikke gå på do i fred en gang, og hun fulgte etter meg over alt. Det var en stor endring fra dagen i forveien hvor hun knapt hadde registrert at jeg eksisterte. At eierne var borte hadde åpenbart begynt å gå innpå henne, så jeg la meg ned i sofaen for å gi henne litt kos og våknet opp to timer senere med sikkel nedover kinnet og katta liggende halvveis over trynet. Hun malte da, så det var jo tydelig at hun koste seg. 
Vi gjentok den samme rutinen dagen etterpå, det var søtt, koselig og hjerteskjærende. Gud, som jeg savner å ha en katt! 

Bolla kunne heldigvis gi meg gode nyheter på det området når hun kom hjem. Selma er fortsatt litt for ung til å få katteunger, men en gang i fremtiden skal hun ha et kull før eventuell sterilisering, og da står jeg på lista som mottaker! Så fremt omstendigheten hjemme tillater det… Men frem til det anser jeg meg selv som en svært lykkelig catless crazy cat lady. Med katt i sikte.


Hvem vil ikke ha en bit av disse søte genene?? Hun er også en flink jeger, 
noe som er sårt trengt her i gården. Naboen så nylig en rotte i hagen…

8 kommentarer

Siste innlegg