Wobbling

En graviditet er, og oppfattes, ulikt av de gravide. Siden jeg har morkaka foran på magen ble jeg på den første ultralyden fortalt at det ville gå omtrent frem til uke 25 før jeg ville merke noe særlig til bevegelser fra barnet. Da uke 25 kom og både spark og slag var ganske så sterke skjønte jeg at dette var noe jeg egentlig hadde opplevd allerede fra uke 17, men ved tidligere anledninger trodde jeg det var gass som trengte seg frem nede i magen (mye fordi jeg ofte fjertet i forbindelse med disse bevegelsene). De siste ti ukene har det ikke vært noe tvil om hva som er bevegelser fra babyen og ikke, jeg har i alle fall aldri opplevd at mine egne organer prøver å banke meg opp innvendig, for det er akkurat det babyen har bedrevet med. Banking. Spesielt fra klokken 23:00 om kvelden og til 08:00 på morgenen. Dette har gjort nattesøvnen utholdelig. Og den har jo ikke akkurat vært fin fra før av takket være Mr. Snork-a-lot. Det, og behovet for å pisse hver halvtime da (men det er jo både babyen og Mr. Snork-a-lot sin feil…Jeg er bare en uskyldig part i det her).

Nå har heldigvis sparkingen og hamringen gått over til litt mer behagelige bevegelser. De er mykere, mer dyttende enn intense slag og spark. Dette er nok fordi det ikke så mye spillerom for babyen der inne lenger. Før kunne hun jo ta både saltomortaler og andre akrobatiske øvelser, men nå kommer tiden hvor ungen begynner å ankre seg fast og gjøre seg klar for å rotere ut tunnelen, ellers kjent som fødselen. Men jeg håper også at det skyldes at hun har blitt roligere og fått noe mer kontroll over seg selv. I flere uker har jeg vært oppriktig bekymret for å få en voldelig ADHD-unge med hang for å være oppe hele natta. 

Men selv om det på mange måter er fint, og nødvendig, å kjenne at barnet lever, så er det jo også veldig creepy. Spesielt når man har vært så dum å sett både “Alien” og “The Thing” i begynnelsen av svangerskapet. Til tider kan det være skummelt å kjenne noen hamre på innsiden av en, som om det desperat prøver å komme seg ut. 
Men nå er det ikke bare hamring lenger, nå kan man nemlig begynne å se magen bule utover. En albue her, en fot der. Tror jeg. Som sagt så ligger morkaken foran på magen, så med den og pondusen min er det mye lag som ungen må presse seg igjennom, så det er vanskelig å se hva som er hva, jeg kan bare basere bevegelsene på hvordan hun ligger. Og prøve å unngå å se for meg dette:

34 dager igjen…

2 kommentarer
    1. Tja, jeg var jo ikke positivt innstilt til det å få barn før, men nå kan det hende jeg spontant ble steril faktisk!
      Neida, (joda), men det fine er jo at det bare er igjen 31 (?) dager da! Det er jo bare sånn 744 turer på toalettet for å tisse (gikk ut fra at du går på do en gang i timen, hver time i døgnet). Er bare å begynne nedtellingen, og så må jeg få sagt gratulerer, sånn ca 7mnd etter alle andre 😀

    2. Gunnhild Resell: Det er mye bivirkninger og andre kroppslige funksjoner rundt denne graviditeten jeg ikke var klar over fra før av, hadde folk snakket mer om dette så tror jeg det helt klart ville fungert som prevensjon!
      Ja, 31 dager igjen til termin, men 10 dager til fødselen kan starte uten at barnet er prematur… Så skrekken rundt en fødsel begynner å sette seg inn nå….
      Hehe… En tur i timen stemmer nok ganske bra det. Noen ganger klarer jeg å hoppe over en time hvis jeg sitter helt i ro og ungen ikke slår meg i blæra.
      Men takk skal du ha! Vi var sene om å informere det da, så du henger ikke så lenge etter 😉 Var vel f.eks rundt 6 mnd på vei når jeg informerte om det for første gang på bloggen.. Og verken hatt noe særlig av det på facebook og kun et par bilder på insta.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg