Skamfull

Så… Jeg har gått på en smell. Vel… Det er i grunn noe jeg gjør ofte, vanligvis fordi jeg er elendig på å planlegge og har fullstendig mangel på selvkontroll, men det er en ting jeg har vært mektig stolt av de siste 3 årene og det er avstanden jeg har tatt fra å spise kjøtt. 
En stolthet som nå har fått seg en grundig knekk. 

Jeg har selvfølgelig lagt skylda for dette over på bebisen, og da indirekte samboeren. Denne umenneskelige cravingen som har kommet over meg er et resultat av ustabile smaksløker, en typisk bivirkning av det å være gravid. En dag klarte jeg rett og slett ikke motstå fristelsen, noe som egentlig var ganske merkelig siden jeg ikke har vært spesielt fristet til å spise kjøtt i løpet av de 3 siste årene, men plutselig gikk det helt rundt for meg da jeg så søster’n fortære to Leiv Vidar pølser.
En time senere hadde jeg fortært det samme. 

Siden ingen var tilstede under sprekken min hadde jeg en plan om å holde det for meg selv, men da samboeren kom hjem senere samme kveld lyste jeg regelrett skam. Jeg måtte selvfølgelig tilstå, og forventet at han kom til å gi meg dårlig samvittighet for feilgrepet mitt. Slik han gjorde sist…:

Men mannen er jo en kjøtteter, og siden jeg bærer barnet hans så var han visst redd for å få en “veggis-unge”, så han ble mer oppmuntrende enn fordømmende. Men jeg lovet meg selv at det bare var en engangsforeteelse. Og det var det også. Helt til vi skulle på utstilling og han stoppet innom McDonald’s på vei opp dit og fikk “tilfeldigvis” med seg en ekstra quarter pounder…

Jeg klarte ikke motstå fristelsen da heller. Og siden jeg hadde gått på kjøttsmellen to ganger så bestemte jeg meg for å benytte anledningen til å pløye meg gjennom en del matretter som ikke hadde vært på menyen de siste 3 årene, og i ukene som fulgte fikk jeg dyttet i meg en pakke dansk salami, Farmors trøndersodd, kebab, kjøttdeig til tacoen, kyllingbaguett, kyllingvinger, angusburger, calzone fra Smak, hamburger fra Åssiden Grill og pepperbiff på Stallen. Sist ut var samboerens hjemmestekte indrefilet:

På en måte så skammer jeg meg ikke siden avholdet mitt fra kjøtt de siste årene har vært en enorm besparelse for miljøet (og lommeboka mi), men på en annen side så er det temmelig flaut at jeg har bidratt til den stygge kjøttindustrien, så det er bare å komme seg tilbake på salatvogna så fort som mulig. Og selv om jeg kommer til å savne noe av maten (spesielt trøndersodden til farmor) så har jeg også fått bekreftet at det er flere av rettene jeg fint kan fortsette å holde meg unna (kjøttdeigen til tacoen virket rett og slett overflødig og jeg skjønner ikke lenger hva som er så digg med kebab).
Det var et koselig gjensyn, men jeg håper det blir lenge igjen til neste gang.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg