Stretch

Nok en ubehagelighet ved denne graviditeten har dukket opp: Strekkmerker
De ligger på undersiden av den gedigne magen, usynlig for det blotte øye, men de har vært merkbare med fingrene… Greia er den at siden det er så mye vann i kroppen får man jo merker i huden av hver eneste folde man har på klærne, så det var først da jeg i går kveld tok meg selv i nøyere øyesyn foran speilet at den brutale virkeligheten åpenbarte seg… Strekkmerker.

Det er jo ikke unormalt å få disse merkene, men det er fortsatt jævlig irriterende. Spesielt siden de har kommet i løpet av de to siste ukene, og man klarer jo ikke å unngå å tenke at man kanskje kunne ha forhindret dette ved å gni seg inn med en eller annen dyr krem. Flere nettsider forteller meg derimot at strekkmerkene er uunngåelige, og at det ikke finnes en krem eller serum i verden som kan forhindre de fra å oppstå. Så det er med andre ord ikke noe jeg kunne gjort, så dette er nok en ting som er samboeren sin feil for uten superspermen hans så hadde jeg jo aldri vært i denne situasjonen i utgangspunktet.

Så denne ungen har å være skikkelig søt så hun kan dekke opp for alle disse misdannelsene kroppen min må igjennom. For ikke å snakke om den nåværende tilstanden på bekkenbunnen min (av alle steder) som får det til å gå smertefulle ilinger mellom underlivet hver gang jeg er i bevegelse. Kroppen har også begynt å lagre vann i såpass mengder at både hender og føtter må mykgjøres hver morgen. Jeg må spe på med ekstra jerntabletter fordi blodprosenten er så lav at jeg knapt klarer å holde øynene oppe i mer enn to timer og nå begynner visst også blodtrykket mitt å øke så jordmor anbefalte mer hvile (!). Dette sjokkerte både meg og samboeren for ingen av oss kjenner noen som hviler mer enn meg.

Selv mener jeg at det er noe galt med hele blodtrykksapparatet fordi jeg alltid må ta testen to eller tre ganger, litt avhengig av om samboeren åpner kjeften sin eller ikke mens jeg har armen i klem. Det kan jo ikke være mulig at blodtrykket er så lett påvirkelig (?!), men samboeren på sin side syns dette oppsummerer meg ganske bra side jeg tydeligvis “fyker i taket for ingenting”. Jeg kan jo være enig i at jeg er noe rask på avtrekkeren når det gjelder sinne, men jeg har jo blitt roligere de siste 9 månedene og hvis det er slik at blodtrykket mitt nesten går i været hver gang samboeren sier noe dumt så er jeg jo i regelrett livsfare hver gang han begynner å snakke.

Det er 23 dager igjen, så jeg får vel bare holde meg mer i ro, smøre meg med lotion og håpe samboeren ikke går meg på nervene. 


Trykksløyfe og strekkmerker.

1 kommentar
    1. August blir en måned da alt starter på nytt for deg på flere måter. Du er i trygg havn. Ønsker deg alt godt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg