Selfpolish

Når kroppen går igjennom en del underlige forandringer så får man (eller i hvert fall jeg) en sterkere trang til å ta kontroll over de delene man fortsatt kjenner igjen, og som ikke endrer seg på egenhånd. Sminke har liksom aldri vært noe jeg har vært spesielt interessert i eller brukt noe særlig tid på, men de siste åtte månedene har forbruket vært overraskende høyt og jeg har knapt gått ut døra uten å kline ned ansiktet. Det har også gått litt penger til både Lush og Coverbrands, for det måtte jo en del ny ansiktsmaling til. Mye av det jeg hadde var jo fra tidlig 2000-tallet, og det hadde verken samme farge eller konsistens som da det ble kjøpt. Men selv om jeg har fått for vane å ta på krigsmaling før jeg skal gå ut døra, så er ikke dette nødvendigvis et rituale jeg gjør for omgivelsene. Jeg har også blitt merkbart bedre på en del selvpleie som ikke er så synlig for omverden.


I januar var dette oppfreshningskit’et mitt. 
Basen fra Lush var super til å dekke mørke og ujevne flekker (som under øynene og rundt nesa)
og beautyblenderen sørget for at den ble påført huden på en fin og dekkende måte.
Brow wiz var genial for å gi øyenbrynene en fresh farge som ikke så falsk ut.
Nå er jeg tom for basen fra Lush og wiz’en har jeg klart å miste.
Beautyblenderen lever enda, dog forholdsvis innsmurt i dritt selv om jeg har vasket den annenhver uke.

Allerede i januar hadde jeg barbert beina mine mer enn i hele 2015 og 2016 til sammen.
Og det var ingen annen grunn enn at jeg ønsket å føle meg litt mer fresh når jeg kom ut av dusjen. Nå som det er midt på sommeren er jeg dessverre ikke like flink, men det skyldes at jeg mister pusten om jeg lener meg forover og jeg får vondt i bekkenbunn om jeg prøver å løfte beinet opp til en respektabel høyde. Foreløpig får jeg det sånn nogenlunde til selv ved å vrikke og vri meg rundt i den gigantiske dusjen vår, men det er ikke lenge før samboeren er nødt til å bidra på det området. Jeg blir jo mer hjelpesløs for hver dag som går. Det hellige området på midten derimot, som jeg ikke har sett siden mai, har jeg heldigvis en egen dame som tar seg av. Samboeren får lov til å finne på mye rart der nede, men noe som inkluderer en barberhøvel står ikke på den lista. Han er litt for distre til det…

Og siden bena var freshe og svangerskapsboka informerte om at man kunne bli fortere brun av å være gravid, begynte jeg å ta jevnlige turer i solarium, for å raskt kunne bekrefte at det faktisk stemmer. Noen kvinner kan være uheldige å få pigmentflekker, men det var heldigvis ikke en av bivirkningene mine (men jeg har fått stort sett alle de andre da), og jeg har aldri hatt så solbrune ben før! Det har ført til at det ikke har vært så fryktelig flaut å vise de frem selv om de har est ut til størrelse “tømmerstokk” (kan også beskrives som “stuttjukke”). 

Håret på hodet er vel den delen av kroppen som har fått minst tilsyn, bortsett fra en runde med farging. Det er så tynt, trist og livløst, og settes bare opp i en topp fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med det. For første gang i livet så har jeg faktisk vurdert extensions, men minner meg selv på at det er både dyrt og ubehagelig. Visse lidelser er ikke “skjønnheten” verdt. Dessuten så har jeg ikke vært hos en frisør på over 10 år, om man ser bort i fra en klipp jeg har fått her og der i fylla (…).
Her om dagen fikk jeg faktisk en tilbudskupong på klipp og farge fra en frisørsalong på et lokalt kjøpesenter pålydende 1955,- kroner (med forbehold om 300,- ekstra om håret var langt). ETTUSENNIHUNDREOGFEMTIFEM KRONER. Og så TREHUNDRE EKSTRA. Det er jo faen ikke et tilbud. Det er et RAN. Sist jeg betalte for hårklipp og farge så kostet det jo knapt 500 spenn…
 
Isteden så har øyenbrynene fått jevnlig med farge, og jeg vurderer å spandere på meg en runde for øyevippene også. Skal jeg ligge på fødestua med det tynne, pistrete håret til alle kanter og rød som en tomat i trynet så skal i det minste noe være på “stell”. Ikke fordi jeg trenger å se så bra ut for jordmødrene, men kjenner jeg samboeren rett så kommer han til å dytte den jævla telefonen sin opp i trynet mitt med jevne mellomrom fordi det visstnok er “viktig å forevige slike øyeblikk”. Og sant skal sies så vil jeg nok føle det samme i ettertid, selv om jeg neppe kommer til å være spesielt fornøyd der og da. Så når jeg ser på bildene senere så er det jo greit at øyenbrynene er i orden og brunfargen er smashing. For det kommer jo liksom ikke til å skje noe annet viktig inne på den fødestua som kommer til å overskygge alt dette… 


Drømmen hadde selvfølgelig vært å få noen profesjonelle til å ta seg av både bryn og vipper,
men av økonomiske årsaker så leker jeg make-up artist på egenhånd.
Jeg har ingen fremtid som make-up artist…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg