Overtid

Da er vi to dager på overtid. Livet er uutholdelig. Følelsen av å være lei er ekstra forsterket, magen er blåst opp til størrelse “luftballong” og humøret er på bånn. Jeg har tilnærmet gitt opp å ha en døgnrytme. Mye av tiden brukes til å ligge rett ut på senga, se ferdig “Z Nation” på Netflix, banne over alle bevegelsene som sliter meg ut innvendig og vagge frem og tilbake fra dass. Heldigvis har jeg vært overraskende positiv og blid tidligere i graviditeten, så jeg kan gå rundt å være sur og irritabel med god samvittighet. Jeg får til med frokost på senga og jevnlig fotmassasje som belønning.

Men det å ligge rett ut blir til tider sykt kjedelig og man skal jo helst holde seg litt i vigør om man ønsker å få i gang noe fødselsaction, så det hender jeg står opp for å gjøre noe så spennende som husarbeid. I går tok vi det hele et skritt lenger og gikk en tur i Elveparken, noe som var utrolig deilig der og da, men mindre behagelig da bekkenet bestemte seg for å spille drittsekk resten av kvelden. Det har heldigvis vært overraskende bra etter at jeg sto opp i dag, så jeg gleder meg til samboeren kommer hjem fra jobb for da skal vi ta en liten tur ut av huset. Det skal bli digg å se litt andre omgivelser igjen, men det er mest fordi jeg irriterer meg over å se på alt hagearbeidet som burde vært gjort. Foreløpig kan jeg bortforklare det ovenfor gjester som at det hele er planlagt og går innunder ny landskapsarkitektur som kalles “norsk jungel”. Vi burde kanskje ha tatt tak i dette sammen, men mellom all sutringen min og jobbingen til samboeren så syns vi det er best å finne på noe koselig sammen før vi får en ny sjef i huset. For etter ankomsten hennes så kan det godt være at samboeren bestemmer seg for gjøre hagearbeid med den største entusiasme for å få et avbrekk fra bæsjebleier, gulp og skriking.
Hvis mine antakelser blir riktige…

Jeg forventer nemlig at vi kommer til å få en vrang, vanskelig og til tider superslitsom baby. Samboeren på sin side regner med at hun er behagelig, søt og kjempenusselig. Allerede før hun har poppet ut har han beskrevet henne som “en eksemplarisk baby”, men det er jo lett for han å si det som ikke føler seg banket opp av henne på daglig basis. Bare imens jeg har skrevet dette innlegget her så har blæra mi tatt i mot fire slag og jeg har fot som stikker ut på den venstre siden av magen, men hun er på en måte unnskyldt siden det er trangt om plassen der inne. Vi var på ultralyd på fredag og fikk vite at hun nå er på hele 3,84 kg. Jeg skal altså klemme nærmere fire kilo ut av ratata, noe som også kan være en medvirkende årsak til hvorfor jeg ikke syns den nærmeste tiden ser spesielt lys ut. Fire kilo.
Det er ikke så rart livet føles litt uutholdelig akkurat nå.

4 kommentarer
    1. Ingrid; voksen tilslutt: Det sa det på sykehuset også når vi var der på sjekk på termindatoen, “du har jo humor! Galgenhumor i alle fall…” 🙂
      Men takk skal du ha! Får ta litt knebøy og håpe på at det gjelder. Samboeren har fått for seg at det kan hjelpe å skremme babyen ut av meg. Sist jeg sto i dusjen kom han inn og spilte kjenningsmelodien fra dusjscenen i Psycho. Hjalp ikke det heller dessverre.

    2. Du er på overtid i trygg havn. Håper at hun trives med dere som foreldre. Hun har jo intet valg heller stakkars liten. Håper din sambo har øvd seg på og skifte bleier – kanskje han finner inspirasjon til nye grafitti når han blir bleieskiftarbeider. Bra med litt trim lår man ligger der, om noen mnd blir det trilleturer i samme park. Lykke til med alt fremover.

    3. Helge: Takk for det 🙂 Samboeren har heldigvis mer erfaring enn meg på det området etter flere år i barnehage, så om jeg skulle komme til kort så har i det minste han peiling.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg