0.7874015748 inches

Det er 8 dager over termin, og jeg har de siste dagene fått høre den ene skrekkhistorien etter den andre om damer som har gått over tiden. At de har gått i ukesvis og at igangsettelse kan gjøre fødselen vondere. At jeg i tillegg ikke har kjent en eneste kynner under hele svangerskapet, og spesielt ikke nå de siste ukene hvor det er mest vanlig, har ført til at jeg har blitt bekymret for at ungen bare kommer til å forbli der inne. Ved 7 dager over så jeg burde jo ha kjent noe

For tiden er bekkensmertene såpass sterke at jeg har tenkt på muligheten for at de tar all fokuset, men dette ble avkreftet da jeg var på sykehuset i dag. Det var en rutinesjekk i forbindelse med overtiden. Først kobles man til en maskin som måler barnets hjerterytme og bevegelser, samt min puls og eventuelle sammentrekninger. Deretter er det ultralyd og eventuell gynekologisk undersøkelse og blodprøver. Under den første målingen lå jeg rolig og avslappet på en benk, ingen smerter, ikke noe ubehag. Jeg snakket litt med jordmor om dette med kynnere og det at jeg ikke hadde kjent noen, men litt ute i målingen viste det seg at jeg har kynnere, opptil flere, jeg kjenner de bare ikke. Så i følge jordmor er jeg av den heldige typen som slipper å kjenne disse, men hun forsikret meg om at når det virkelig starter så vil jeg kjenne det. En unge kommer altså ikke uten noe som helst form for smertefull forvarsel altså.

Legen som utførte ultralyden sa det samme, for jeg pratet litt med henne om kynnere også. Hun tok ultralyden som bekreftet at alt var normalt. Fine bevegelser hos barnet, god gjennomstrømning i navlestrengen og mengden fostervann hadde gått litt ned, noe som er helt normalt på dette tidspunktet i svangerskapet. Vi snakket også litt om dette med igangsettelse for det er visst ikke så unormalt for førstegangsfødende siden de har en tendens til å gå over tiden. Legen selv hadde derimot vært fast bestemt på å ikke sette i gang sin egen fødsel da hun gikk på overtid, noe jeg har hatt litt betenkeligheter med selv. For på en måte er det jo digg å bli ferdig med dette, men på en annen måte så er det bra at alt står bra til med bebisen. Koser hun seg der inne så tenker man jo at det er greit å bare la henne være i fred. At hun er treig er jo vår egen feil, for hun har åpenbart arvet de genene fra både mammaen og pappaen sin.

Men siden jeg var syv dager over tiden og hadde kynnere uten å kjenne noe til disse, så ville legen gjerne kjenne litt på hvor hard livmorhalsen var. Den gir en viss indikasjon på hvor man er i prosessen og jeg fikk også beskrevet hvordan denne mykes opp ved en eventuell igangsettelse. Siden hun bare skulle gjøre en rask undersøkelse slapp jeg å gå opp i gynekologstolen, jeg trengte bare å ta en smålig akrobatisk øvelse for at legen skulle klare å få hele hånda si trøkket opp i underlivet mitt. Ingen av oss var forberedt på det hun skulle finne oppi der. Halsen var visst både moden, myk og hadde 2 centimeter åpning. Så da kunne det ta alt fra noen timer til et par døgn før fødselen var i gang. Jeg fikk ny time på sykehuset på søndag, men legen var ganske sikker på at jeg ville komme inn før det.
Det er 9 timer siden nå og jeg kan ikke si at det har vært noen merkbar endring i formen. Det hender det stikker litt, men om dette er kynnere, rier, bekkensmerter eller gass er rett og slett litt vanskelig å fastslå. Jeg håper på litt mer tydeligere tegn utover morgendagen.

Wish me luck!

10 kommentarer

Siste innlegg