Dreadlock

Under graviditeten var jeg veldig opptatt av å tillegge meg en del rutiner som skulle gjøre livet enklere etter babyens ankomst. Noen av disse har faktisk fungert, som rutinen med å rydde kjøkkenet hver morgen og sørge for at skittentøyskurven ikke blir ubehagelig full. Det er jo også sånne ting som  gjøres, så det blir jo prioritert, men det er en del andre rutiner jeg la til meg under graviditeten som har gått rett vest i etterkant fordi det er vanskelig å oppretthold dem. Som å holde beina barbert, ansiktet sminket og håret gredd. Lokkene på hodet har faktisk ikke sett synet av en hårbørste siden fredagen før jeg havnet på fødestua, og det er litt over en måned siden.

Nå ser huet mitt ut som en blanding av et fuglereir og et mislykket forsøk på dreads. Og det bildet over her ble tatt for 2 uker siden, så toppen av hodet ser altså dobbelt så ille ut nå.
Det foreligger liksom en plan om å gre det ut hver gang jeg skal i dusjen, men nå har det blitt en såpass tidkrevende oppgave at jeg er redd for å ikke rekke å dusje hvis jeg prøver å gre det ut. Den nye sjefen i huset er nemlig ikke så begeistra for at vi bruker tid på andre ting enn henne, så vi må snike oss til egentid og egenpleie så fort hun lukker igjen øynene, og da er det litt avhengig av hvor lenge hun holder de lukket. Som varer i alt fra 10 minutter til 8 timer.

Og så er det jo dessverre slik at vi sjeldent har tid til egenpleie når det blir stille fra sjefen. Da må man heller bruke tiden til å få i seg mat, rydde, koke flasker, vaske tøy, betale regninger, blogge, slumre foran TV’en og gjøre andre viktige ting som får det å gre håret til å virke som en oppgave man lett kan utsette litt. For alt som omhandler egenpleie kan utsettes litt nå om dagen, det finnes liksom ikke nok tid i døgnet til å kunne gjøre et dugelig forsøk på å se “bra” ut. Og jeg som knapt kunne gå ut døra uten sminke for bare noen måneder siden. Nå føler jeg meg heldig om klærne er fri for gulp og posene under øynene har en lys lillafarge. Selv ikke det at kroppen min er tjukk og ekkel er noe som tar opp for mye tanker når jeg beveger meg ute blant folk fordi det finnes rett og slett ikke tid nok til å bekymre seg over slikt nå om dagen.

Ulempen med dette er at man står i en viss fare for å forfalle helt. Kroppen er der allerede og håret er på god vei etter. Jeg er allerede blottet for motesans og evne til å te meg selv, så jeg blir nok et interessant syn med tiden. Heldigvis er det helt innafor å se ut som en dass når man er småbarnsmamma for det vitner jo om at man har alt fokuset rettet mot den lille, som forøvrig i en alder av en måned ser ut til å være en ren fashionista i motsetning til moren sin. Hun har allerede anlagt sin egen klesstil og skaffet seg en trendy hårsveis:

Godt det er håp for noen.

3 kommentarer
    1. Den lille Pandaen c:: Det er liksom ingen korte hårfrisyrer som passer, men jeg har ganske tynt hår så det blir ikke så alt for mange tugger i det. Sånn sett ganske lett å gre ut…!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg