Borgersens Beste

Det var ikke ofte jeg følte meg plaget av hormoner under graviditeten, men når det først smalt så smalt det skikkelig. Som da kjæresten plutselig bestemte seg for å dra på fest, eller da jeg oppdaget at de hadde fjernet favorittkryssordet mitt fra VG Helg. Jeg ble ganske satt ut på grunn av det med kjæresten og festen, men det var bare barnemat i forhold til reaksjonen som kom da jeg hadde rigget meg godt til rette i sofaen med cola og godteri, klar for å løse kryssord, for å så oppdage at det var… Borte. Finito. Damen som pleide å skrive kryssordet hadde pensjonert seg. Det var slutt. Over.
Jeg gråt. Lenge. Det kryssordet hadde vært favoritten min i 15 år. Det var så ille at jeg følte meg dumpa. Forlatt. Glemt. Forbigått. En hel masse følelser man ikke forventer å få av et kryssord. 

Godteriet jeg skulle kose meg med ble isteden brukt til å trøstespise. Colaen gikk ned i en fei for å skylle vekk skyldfølelsen av å ha trøstespist. Og når alt var tomt raidet jeg både kjøleskap og fryser etter mer å spise. Jeg regelrett druknet sorgene mine i sukker og karbohydrater. Ikke at det hjalp, for når matfesten var over så hadde jeg fortsatt ikke noe kryssord å løse for erstatningen de hadde satt inn var ELENDIG. 

Siden kryssordet var den eneste grunnen til hvorfor jeg gadd å kjøpe VG på lørdag så sluttet jeg selvfølgelig med dette, frem til jeg en lørdag fikk bittelitt lyst til å løse sudoku og brukte derfor 35 sure kroner på å kjøpe avisa. De sure kronene viste seg å være vel anvendt, favoritt kryssordet var tilbake! Det var visst ikke bare jeg som savnet kryssordet til Else Margrethe Borgersen i VG Helg, etter massivt leserpress så avisa seg nødt til å trykke hennes tidligere verk i reprise, og siden hun har laget kryssord for VG i 37 år så blir det vel ikke slutt med det første.

Og spesielt ikke for meg. Det å løse dette kryssordet var en del av lørdagsrutinen min, men nå som vi har fått en ny sjef som krever at vi jobber for henne 24 timer i døgnet så har det ikke vært mye tid til slik kos, verken på lørdag eller senere i uka, så nå blir avisene samlet i en haug, klar til dyst en eller annen gang i fremtiden… 

5 kommentarer
    1. Selv er jeg ingen kryssordløser, men både min far og min tante var ivrige x-ordlesere. Sudoku har jeg fremdeles ikke skjønt noen ting av, men det er nok fordi jeg aldri har giddet å prøve, noe som skyldes min elendige interesse for alt som har med tall å gjøre (1+1 er 3, alt etter hvordan du ser det…). På vgs hatet jeg matte, men fikk likevel fantastisk nok en 5’er. Egentlig rart at denne Borgersen har pensjonert seg. Er det ikke når man blir “pensjert” at man har tid med kryssord’a?

    2. Den lille Pandaen c:: jaaaa, det er liksom det eneste kryssordet i hele verden som jeg fortsatt liker. Enten syns jeg de er for kjedelige eller at de inneholder alt for mange lange ord.

    3. rteworld2: Man skulle tro det, men regner med hun da har en super aktiv pensjonisttilværelse nå da. Selv har jeg jo brukt ungdommen og tyveårene på kryssord, så det er tydelig ingen fasit på det der uansett. Men nå ser det ut som jeg ikke får tid til å løse noe kryssord før jeg er pensjonist selv…

    4. Kryssord er fin hjernetrim men jeg heller mere til sudoku. Men mine foreldre på 89 år sier ja takk, begge deler. Så der i huset er ordlek, tall og hjernetrim en kjent sak. Det er moro på 4 bokstav – kult. Kanskje ikke så rart for begge mine foreldre jobba som lærere så det med ord var endel av oppdragelsen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg