Fashionista

Mote har aldri vært min greie. Jeg har aldri vært kjent for å være velkledd, faktisk mer det motsatte. Klesstilen min er så ille at jeg konsekvent blir stoppet hver bidige gang jeg skal gjennom sikkerhetssjekken på Gardermoen fordi jeg i følge samboeren “kler meg som en boms”. Selv har jeg likt å kalle stilen min for “avslappet og komfortabel”, men jeg har med årene innsett at den kanskje ikke virker så innbydende for andre med mine oversized og utvaskede klær. Forkjærligheten for joggebukse har heller ikke gitt meg noen motepoeng, og førte faktisk til at den forrige arbeidsplassen min innførte kleskode som blant annet forbød bruk av joggebukse og krevde at man skulle kle seg presentabelt. Etter det gjorde jeg vel et ok forsøk på å kle meg bedre. På jobb. 

Greia er jo den at jeg syns det å være “velkledd” er et unødvendig onde, for alle må jo få lov til å være seg selv, men nå som jeg har ansvaret for å kle opp ei søt, liten tulle så kjenner jeg at hun fortjener at jeg i det minste prøver å gi henne et godt utgangspunkt. Det å være velkledd har sine fordeler, blant annet ved at man unngår å bli befølt av en toller hver gang man skal fly og at man gir folk et bedre førsteinntrykk. 

Som baby gir hun stort sett et godt førsteinntrykk uansett fordi folk syns jo babyer er bare sååå søte, uavhengig av hva hun har på seg. Førsteinntrykket klærne hennes gir nå går jo på meg, som mamma, så det er ikke bare det at jeg vil at hun skal fremstå velkledd, i utgangspunktet går det på at jeg vil vise folk at jeg prøver. Noe som er poenget med hele dette innlegget her; å vise at jeg forsøker å gjøre barnet mitt til en bedre utgave av meg selv. 


Bebis er ei jente, men det er ingen hindring for å bruke blått. Og vice versa!
Ei klær med “gutteaktige” motiver, som lastebiler og gravemaskiner. Denne toppen kjøpte jeg til ære for morfaren hennes som har vært anleggsarbeider, og han ble mektig stolt da hun kom på besøk for første gang ikledd denne. Og sånn for å jevne ut det “mandige” uttrykket ble hun ikledd en søt denimshorts med blonder. Og peanuts sokker fra tante! 


Bortsett fra peanutssokkene fra tante er vesla her ikledd secondhand klær.
Mulig disse klærne også har gått i såpass mange generasjoner at man kan kalle det “vintage”.
Blir ikke mer moteriktig enn det, ass.


Blondebody og Converse-sokker! 

Ja…. Her hadde altså jeg en plan om å vise folk at jeg kler opp ungen min i et vidt spekter av ulike og søte klesstiler, men innser jo av denne fotomontasjen at jeg stort sett kler henne opp som en gutt.
En søt gutt vel og merke (selv om jeg ikke er helt for slik kjønnsinndeling), i en avslappet og komfortabel stil… Så jeg har nok en liten jobb å gjøre om jeg vil forbedre førsteinntrykket hennes fordi nå ser hun jo egentlig helt ut som… Meg.

1 kommentar
    1. Mye fint tøy man kan få tak i både til voksne og barn. Hvordan du kler deg forteller litt om deg selv
      og det har jeg blitt mere og mere klar over ettersom åra har gått. Burde snart skifte noe av tøyet jeg har hjemme.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg