33

Forrige uke fylte jeg år og kan dermed briljere med at jeg er hele 33 år. Treogtredve år. Gammel.
Om man skal leve et helt liv frem til man havner på gamlehjemmet så er ikke 33 år spesielt gammelt. Det bare føles så gammelt fordi jeg ikke lenger er ung og dum.

Dumheten er noe jeg må svare for nå. For med årene har jeg pådratt meg både pukkelrygg og x-antall ekstra kilo fordi jeg var dårlig på å legge et godt grunnlag når det gjaldt både mat og helse da jeg var yngre (note til 16 år gamle meg: Nei. 5 liter Coca-Cola om dagen er ikke bra). Graviditeten og fødselen gjorde det ikke akkurat bedre. Nå ser kroppen min ser ut som den tilhører en femti år gammel kvinne. Og ved å si det disser jeg kvinner i femtiåra for de ser jo generelt ikke så jævlige ut.

Men det finnes viktigere ting i livet enn å bekymre seg over utseendet selv om jeg skvetter hver gang jeg ser det enorme omrisset mitt i speil og vinduer. Den lille bebisen som er skyld i alt dette er jo så ufattelig søt, til den grad at man tenker at det er verdt å se litt jævlig ut mot å oppleve gleden av at hun eksisterer. Selv om hun knapt enser at jeg finnes. 
Og hvis hun først legger merke til meg så veksler det mellom glede og sinne, uten at det egentlig går på meg som person. Glede når jeg gir henne mat og holder stumpen hennes tørr. Hat når jeg heller tran ned kjeften hennes og bruker nesesugeren til å dra ut snørr og gørr fra den tette, lille nesa.


Hvis jeg er matstasjonen hennes så skal hun være matstasjonen min…

Og det er helt greit at hun veksler mellom disse følelsene. For nå er jeg den ansvarlige voksne i huset, og med det ansvaret følger det både hat og kjærlighet når man skal lære noen hvordan livet fungerer. 33 år på planeten har i det minste gitt meg litt livserfaring og det nyeste tilskuddet av livsvisdom, at kropp ikke er det viktigste, er i alle fall en lærdom som må gis videre. Gjerne krydret med litt bedre kunnskap om helse (som at cola-avhengighet ikke er en bra ting). 
For man vil jo ikke at hun skal gå igjennom livet med den samme lave selvfølelsen som en selv. Men da får man jo vitterlig håpe at hun ikke begynner å lese mammas deprimerende blogg…
Heldigvis kan den slettes innen hun får tilgang til internett.

Gratulerer med da’n.


Takk Odin! Nå er vi begge gamle og dumme.
(Han hadde bursdag 8 oktober!)

12 kommentarer
    1. Først må jeg få lov til å si at jeg nettopp har kommet hjem etter å ha vært ute og spist verdens beste pasta Carbonara. Så til hovedsaken: Grattus med dagen som har vært! Og, neida, 33 er ingen alder, selv om det begynner å bli en stund siden du var 20. Husk at det er ingen vits å SLETTE bloggen sin, for alt du publiserer lagres i wayback-machine-archive på nettet…(men du må lete litt).

    2. rteworld2: Ooh, hvor spise du den carbonaraen? Og takk skal du ha! 😀
      Tror det går bra om jeg sletter den, forhåpentlig vet hun ikke hva hun må lete etter….

    3. Gratulerer med Dagen som var. Søt og god datter du har. Hva skal hun hete? Håper alt går bra med dere, alt blir en vane når du er under en sjef du har født selv. Ha en fin kveld.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg