Baby Animals

Innad i familien befinner det seg ulike kjæledyr som jeg var relativt spent på hvordan vil ta til seg det nye familiemedlemmet. Både pappa og svigersøster har katt, men disse hadde jeg svært lave forventninger til siden katter stort sett pleier å gi faen i alle andre enn seg selv. Det var, Odin, pappas viltre og fullstendig udisiplinerte bikkje som var det store spenningsmomentet. En hund som er kjent for å sutre til seg vilja si og være i overkant brå med både armer og bein (nei, vent. Det er babyen det…)

Det første dyret bebis ble introdusert til var katta til svigersøster, en nydelig liten ragdoll ved navn Cava. Hun var mer eller mindre totalt uinteressert. Faktisk, så virket hun svært så fornøyd over at all fokuset var flyttet over på bebisen slik at hun selv fikk fritt spillerom til å løpe rundt etter sitt eget velbefinnende. Cava er nemlig innekatt, men pleier å være med svigersøster når hun er ute på tur. Så da hun kom hjem til oss ville hun heller utforske huset enn bebisen.


Hva er dette?

Det andre dyret som hilste på bebis var den beryktede Odin. Hjemme hos Pappa finnes også katten Ruska, og Odin har fra dag en vist tydelige tegn på sjalusi ovenfor katten. Han hater at hun får mer oppmerksomhet enn ham. Han hater at noen får mer oppmerksomhet enn ham, og han kan med all rett også føle det slik når enkelte (les: farmor) har bidratt sterkt til at han får den oppmerksomheten han krever. Odin har innyndet seg såpass hos farmor at han har klart å dytte pappa, farmors eneste barn og sønn, ned fra toppen som favoritten i hjertet hennes. Det var derfor spennende å se hvordan han ville reagere når farmor skulle ta i mot sitt første oldebarn…

Som forventet: Han ble sur, og illustrerte dette godt ved å hele tiden sitte med ryggen til bebis. Eneste gangen han viste henne noen interesse var da hun slapp en promp og han fikk lov til å sniffe på bleia hennes. Den bikkja er i overkant interessert i promp og avføring (han spiste faktisk sin egen bæsj en gang…).

Det gjenstår ett hårete familiemedlem som bebis enda ikke har møtt; Ruska. Vi har dessverre ikke sett noe til henne gangene jeg har vært på besøk hos Pappa, og i det siste har hun begynt å tisse og bæsje inne i huset, så for tiden bor hun ute (dvs. garasjen)… Stakkaren skal til dyrlegen for å sjekke hva det kan skyldes og jeg håper det ikke er noe alvorlig for jeg vil virkelig at bebis skal møte henne, selv om det er sjanse for at hun også kan bli litt sjalu… Katta altså.
Det beste med disse møtene har vært å se at bebis ikke ble redd for noen av dyrene så det lover godt for katten jeg ønsker å dra i hus nærmere sommeren. De eneste “husdyrene” vi har nå om dagen er en gjeng skumle skjærer som flakser rundt i hagen og noen ekle rotter som bor i boden, dyr jeg ikke vil at bebis skal møte med det første… Men det regner jeg med at den kommende katten fikser for oss!

4 kommentarer
    1. Ikke uvanlig at dyr spiser sin egen avføring, men våre kjæledyr som hund og katt har i vår velfødde verden ikke noe stort behov for det. Dette kan ha noe med behovet for vitaminer (særlig B-vitaminer) som produseres i tarmen og som dyr får ved å spise (litt) avføring, og katter kan gjøre det for å skjule sine spor for potensielle rovdyr (merkelig vesen disse dyrene…). Å lukte på avføring (bleier og de fysiske utstrømsåpningene) er noe som hunder kan gjøre for å “bli kjent” med det nye medlemmet av flokken, og hunder kan huske en lukt i mange år, selv om personen forandrer seg utseendemessig. Når hunder møtes er ofte rompa det området som utforskes først. Dyr er ikke så opptatt av smaken eller lukten, det er noe vi mennesker opp gjennom historien har lært oss preferanser for, sammen med den allmenne oppfatningen av hva som er god smak. Folk spiser både gammelost og rakørett som i odør kan minne om noe som er frembragt via defaksjon (å “drite”). Og bare se på svensken som spiser Surstrømning, noe som kan frembringe brekninger selv på 20 meters avstand. Dette er lært atferd, fordi vi forbinder det…vel, noen da…med delikatesser, hvor rart det enn høres ut. Jeg pleide å gå ut når min far tok frem gammelosten, for det luktet…ja.
      Regner med at du fikk med deg at laget mitt rykket opp til eliteserien på lørdag? Håper det går bra med deg/dere ellers. Å eksponere dyr og barn for hverandre er bra, men vær obs på diverse smittefare. Ikke alt som er like sunt å eksponeres for – selv innekatter har mer bakterier enn et godt brukt toalettsete.

    2. Regner med at dere har sjekka at baby ikke lider av allargi. Det er noe eget ved unger og dyr. Så jeg er sikker på at hun vil få massevis av kosedyr etterhvert, kanskje alt nå til jul.

    3. rteworld2: Hehe, Ranheim ja. Blir gøy å se hvordan de klarer seg i eliteserien!
      Blir ofte til at dyrene er i nærheten av babyen uten at de har så mye direkte kontakt. En ting er bakterier, men babyen fekter jo også litt ukontrollert med både armer og bein som gjerne kan bli litt misforstått av dyr.

    4. Helge: Nei, vi har ikke sjekket allergier, men da hadde hun reagert på det innen nå.
      Kosedyr har hun i bøttevis allerede, og syns det er skikkelig stas!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg