Vaginamonologen

Det er 4 1/2 måned siden jeg skviset en ananas ut av ratata med et styggfint resultat. Det fine er babyen, det stygge er hvordan understellet har oppført seg i etterkant. Og ved en nylig oppdagelse: Hvordan det også ser ut.
Jeg kastet såvidt ett glimt ned dit like etter at jeg kom hjem fra sykehuset, men da var det så hovent at det var umulig å si noe om hvordan det kom til å se ut til slutt. Nå som stingene er borte og alt ser ut til å fungere forholdsvis normalt fikk jeg en (tåpelig) ide om å ta en ny kikk, for ut i fra hvordan det føles så er ikke alt sånn som det var før. Og ved en nærmere kikk kunne jeg konstantere at ingenting er som før. Ingenting. Det er som om hele vaginaen har sunket inn i kroppen. Ett visst punkt er ikke på samme sted, jeg kjenner ikke igjen kjønnsleppene og selv ikke hullet er det samme. Igjen må jeg referere til Alien; det ser ut som noe utenomjordisk er på vei ut av ratata. 

Noe av dette vil sikkert rette seg etterhvert (håper jeg), men det er også en reell fare for at det kan dukke opp flere problemer. Jeg har faktisk ikke helt oversikt, mye føles annerledes, men det kan jo også bare være en følelse. Hva som faktisk er annerledes, i hvert fall på utsiden, er også litt vanskelig å stadfeste siden jeg aldri har hatt for vane å studere understellet mitt. Ikke tok jeg noe før-bilde heller.

Det er jo litt obvious at man kan få noen bivirkninger etter en fødsel, men det er jaggu ikke noe det snakkes høyt om. For eksempel var det ingen som fortalte meg at det er helt normalt at det i etterkant kjennes ut som innvollene skal skli ut av musa hver gang man står oppreist. Men på en annen side… Hadde jeg visst sånne ting så hadde jeg aldri i verden turt å bli gravid i utgangspunktet. Jeg var jo på forhånd livredd selve fødselen, men den frykten klarte jeg å fortrenge med tanken på at man kunne pumpes full av smertelindring. Noe jeg forøvrig ikke fikk… Og til tross for det så ser jeg i ettertid at fødselen er det minste problemet man får i forbindelse med en graviditet. Det er i alle fall ikke den jeg gruer meg til neste gang. Hvis det i hele tatt blir noen neste gang. 

 


Selv om det ikke ble tatt noe før-bilde så kan jeg jo ta et etter-bilde,
men å publisere noe slikt går sikkert i mot regelverket her på blogg.no.
Så da får dere isteden denne sammenligningen mellom en hai-hjerne og en vagina.

4 kommentarer
    1. “Det er som om hele vaginaen har sunket inn i kroppen.” … jeg har alltid tenkt at jeg har god fantasi men dette klarer jeg ikke å se for meg.

    2. WOW! Mye jeg ikke vet om graviditet og tiden etter fødsel også! Takk for at du forteller slike ting som ingen av mine venninner har nevnt. Det minner litt om hvordan det var i gamle dager og sex. Gifte kvinner skulle vite hva det var, og unge jomfruer fikk vite om det rett før bryllupsnatta (skal jeg tro litteraturen). Det var ikke noe ugifte kvinner skulle vite, hva som skjedde mellom en husbond og hans fru. 😀 Damer som ikke har barn skal ikke vite hva som skjer under og etter fødselen, ikke at jeg har spurt heller!

    3. Ingrid; voksen tilslutt: Sikkert for å skåne folk så de ikke blir redde for å få barn. Men på en annen side så er det jo en meget god form for prevensjon…! Tenker bilder av “ødelagte” underliv hadde vært fint å vise frem i seksualundervisningen på ungdomsskolen.
      Men må også ta litt høyde for at ting kanskje ikke går like raskt tilbake til normalen siden jeg ikke er en sporty 20-åring, men en utslitt 33-åring.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg