Mamma vs Pappa

Mamma: Åh, jeg gleder meg til bebisen begynner å prate!
Pappa: Jeg gleder meg til hun blir i høyde med rompa mi så jeg kan fjerte henne i trynet.

*Pappa kommer hjem og finner mammaen og babyen på barnerommet hvor de koser seg.*
*Mamma kommer hjem og finner pappaen sittende å se på TV. Babyen ligger opp ned i sofaen. Bak en sofapute.*

Før bebis kom til verden så hadde jeg en liten anelse om at nervene mine ville få seg en trøkk eller to når det kom til sikkerheten hennes. Jeg, uptight og over gjennomsnittet nervøs, er samboerens strake motsetning. Han er en fyr som mer enn gjerne står i en lift 40 meter over bakken mens det er storm ellers som fint skrur av airbagen i bilen for å slippe å høre all pipingen når han ikke tar på seg sikkerhetsbelte. Det er klart at når jeg ser for meg denne fyren ta seg av barnet vårt så går det gjerne i de verste scenarioer. Ikke bare av sikkerhetsmessige årsaker, men fyren er jo også en av de mest distré menneskene jeg vet om. Ikke bare er jeg redd for at han f.eks kan komme til å sende ungen utenfor verdens bratteste akebakke, men jeg er også redd for at han skal glemme hvorfor han dro til den akebakken i utgangspunktet.

Det har heldigvis ikke vært så ille, men man oppdager at det er store forskjeller på mammaer og pappaer når det kommer behandlingen av disse barna. Skal jeg på tur med bebis så innebærer dette en overfylt bleieveske, ekstra skift, leker og litt snacks på innelomma. Er det derimot pappaen som skal ta henne med på tur så fyker han ut døra med en halvt påkledd unge, ingen bleier og en brødskive i hånda.  Tilbake står jeg, livredd for at ungen skal både fryse og sulte i hjel, mens jeg i mitt stille sinn tenker at ungen har det helt forferdelig og at hun helt sikkert savner mammaen sin…

Vel. Vi kan nå, etter 18 måneder, stadfeste at bebis er en skikkelig pappajente. Hun ser ikke ut til å lide noen nevneverdig trauma av pappaens eazy going væremåte, heller det motsatte for selv om både “mamma” og “pappa” befinner seg i vokabularet hennes så er det kun ETT av disse hun faktisk bruker og det er IKKE mamma… Og det er ikke slik at hun er forvirret over hvem som er hvem heller for når hun møter pappaen sin så sier hun “pappa” med den største glede og et enormt smil. Er vi alene sier hun “pappa” med et stort spørsmålstegn bak… For ikke å snakke om det skuffede ansiktsuttrykket hun setter opp når hun innser at pappaen ikke er hjemme og hun er stuck alene med er den sære og kjedelige moren sin…

Jeg innser at den forbannelsen som ligger over alle mødre, du vet, den hvor ingen verken setter pris på eller skjønner hvor mye jobb de egentlig gjør, også har blitt en brutal del av min egen hverdag. Uansett hvor ryddige former jeg skaper rundt dette barnet så er antakelig hun den siste som setter pris på akkurat det, for det er jo så mye morsommere med pappaens ablegøyer og impulsive handlinger. Det kommer nok til å et par tiår før ungen min egentlig skjønner at mammaen hennes også kan være kul og morsom. Nesten like kul og morsom som pappaen.
For jeg har også fjertet henne i trynet.

 

Og her er litt av hans versjon om hvordan det er å være så distré:
Distriktsprogram – Buskerud – NRK P1 

2 kommentarer
    1. Mamma pappa – tror mange slike små tar det som ett fett de første 2-3 årene de lever. Men da kommer det fort og de lærer kjapt. Så pass dere – men fy-ord lærer de uansett, først i barnehagen så mange steder fra. Det er rart med slike små, de tar etter foreldrene sine. Så jeg tror nok din datter blir god i tegning om noen år. Få så glatt det er ute nå, følte meg som en olding da jeg gikk ute i sta med skistav – lutre på hva naboene tenkte men, men bedre det enn legevakt.

      1. Uff. Fy-ord ja. Redd hun kommer til å lære alle de av meg….

        Du er ikke den eneste som har måtte ty til skistav, men absolutt bedre enn en tur på legevakta. Brodder kan jo være en ting 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg