Unødvendige kostnader langs livets landevei

Takk til Voksen til slutt som i utgangspunktet ba meg om å være med på en runde med bloggskriving om temaet “unødvendige kostnader” som skulle være ferdig til 4. juli… Vi runder i skrivende øyeblikk 31. juli på kalenderen, så man kan trygt si at jeg ikke overholdt min del av avtalen… Men her kommer uansett innlegget for når det gjelder unødvendige kostnader så har jeg irriterende mye å skrive om…


Jeg har siden tidenes morgen lidd av kronisk blakkhet. I en 6 måneders periode under graviditeten var jeg derimot godt skodd; til tross for å motta månedslønna fra NAV klarte jeg å spare mer enn da jeg var ansatt i oljebransjen, husholdningsvarer ble nøye kjøpt inn etter velskrevne handlelister og tilbudsshopping i alt fra 1 til 10 (!) ulike butikker og jeg holdt mitt eget forbruk nede på et minimum (bortsett fra det økte inntaket av sjokolade, men jeg var jo tross alt på tjukka. Fun fact: Jeg er fortsatt tjukk). Aah, det var gode tider.

For tre måneder etter at bebis meldte sin ankomst begynte det harde spareregimet mitt å ryke. Frem til da hadde vi vært velsignet med tonnevis av bleier i gave og selv om bebisen var nødt til å gå på morsmelkerstatning var mengdene hennes så små at det ikke hadde noen nevneverdig utslag på lommeboka. Men så økte appetitten hennes. Og bleieforbruket. Våtservietter. Tran. Transprøyter. Flere smokker. Nesesugerapparat. Refill til nesesugeren. Refill til bleiebøtta. Biteringer til gommen. Sinksalve. Ekstra sterk sinksalve til bleieutslett. Og så videre… Og så videre… Lista har ballet enda mer på seg etter det. I juli kostet ungen meg 4000 kroner. FIREJÆVLATUSEN KRONER. 8700 kroner (!) om vi regner med bilsetet som er på vei til oss i posten. 

Det er litt surt å innrømme at babykostnadene ville vært betraktelig mye lavere om mor i huset ikke stappet ungen full av kjøpemat. Middager, smoothier og annet snacks har stort sett kommet fra babyhylla på matvarebutikken. En fordel nå er at hun går mer og mer over til fast føde så nå kan hun bare snylte på maten vår isteden for å måtte ha sin egen, men jeg hadde helt klart spart mye mer penger om jeg hadde giddet å most litt grønnsaker sjæl. En ting er at latskap ikke er særlig produktivt, men latskap er søren meg også en dyr affære. Ut i fra latskapen min har det nemlig pådratt seg mange ekstra kostnader her i huset; bussturer hvor jeg kunne gått, taxiturer hvor man kunne tatt buss, men den største posten av dem alle er nok ferdigmat som kunne vært hjemmelaget. Det dummeste jeg har gjort i år er nok å sette matkassa fra Godt Levert på hold fordi vi antok at sommeren ville være uforutsigbar med besøk og grilling, noe den også har vært, men jeg kunne helt fint ha kuttet ned på antall dager slik at vi hadde bevart noe system (og lave kostnader) på matlagingen. For planen var jo å gå tilbake til de nøye planlagte handlelistene og de store shoppingrundene, men det ville verken kroppen, lommeboka eller babyen være med på og lat som jeg er så tillot jeg unnskyldningene ta overhånd. Latskap over økonomi.

Men ungen alene skal ikke få skylda for alle unødvendige kostnader. Fotball-VM var med på å øke ølforbruket vårt. Varmen som har slått innover landet har ført til et ufattelig høyt forbruk av brus, is og vannmelon. På den positive siden har det vært så varmt at man har knapt orket å gjøre noe annet enn å stappe i seg brus, is og vannmelon. Som igjen har vært relativt greit siden bilsetet (4700,-) og en reparasjon av hjullageret på bilen (4500,-) ødela det lille overskuddet jeg så frem til å kose meg med i sommer.

Økonomien er heldigvis ikke helt bånn i bøtta. For selv om det koster å ha unge så er det til syvende og sist kostnader man mer enn gjerne bruker på ungen enn seg selv. Valget mellom bleier til babyen eller sko til meg selv er liksom ikke så veldig vanskelig å ta, til tider litt surt, men absolutt ikke vanskelig (og heller ingen unødvendig kostnad). Og siden man må henge hjemme på kvelden og passe på den sovende (*kremt*) babyen så bruker man svært lite på fest og moro, men det aller beste er hvordan jeg hele tiden tenker meg om både to og ti ganger før jeg drar kortet i butikken. Trenger jeg virkelig en grå t-skjorte til? Trenger vi egentlig denne pyntedingesgreia som jeg ikke vet hva er, men som bare er såå forferdelig søt? Trenger vi enda flere leker til babyen? Svaret er som regel nei. Og det går en liten følelse av stolthet gjennom kroppen når jeg tenker på at jeg bare har brukt i overkant 400 kroner på leker til bebis i år, hvorav halvparten gikk til en gåstol på et loppemarked og resten har stort sett vært leker i forbindelse med sol og sommer. Leker hun fint kan ha i et par år også, noe som gjør at man tenker på det litt mer som en investering enn sløsing. Men mulig det bare er noe jeg sier til meg selv for å rettferdiggjøre unødvendige kostnader…


Et klassisk eksempel på leketøy som er kjøpt inn nå og
som hun helt klart kommer til å ha behov for i mange år fremover…

3 kommentarer
    1. Hurra!! Et så bra innlegg om hva baby koster! Mye av dette er nok ting jeg tenker er nødvendig (sinksalve må man jo ha til såre barnestumer!) og mens jeg er enig i at dere nok kunne spart penger på å lage grønnsaksmos selv, kjenner jeg så og si INGEN som har gjennomført dette. Å, mange sier de skal, kjøper utstyr for å gjøre, men alle jeg vet om sier det er for mye stress.
      Elsker som alltid ærligheten med et skråblikk, du er alltid gøy å lese!

    2. Ingrid; voksen tilslutt: Mye av dette er helt klart nødvendig, men til sammen hadde det ikke blitt så mye om man bare var litt mer påpasselig med å kjøpe ting på salg, i større kvanta og ikke minst gjøre mer selv… Det har f.eks vært fryktelig lett å bruke våtservietter isteden for klut… Både dyrt OG dårlig miljøet…. 🙁 Men det har heldigvis blitt bedre. Må vel ta til etterretning at man går litt i tåka de første månedene… Kan ikke si at jeg kjenner så mange som har lagd maten selv jeg heller…
      Og bilsetet kostet en del, men vi fikk faktisk 1500 kroner i avslag på det, så i grunn var det en god deal 🙂

    3. Hverdagen koster og ting er dyrt. Alle monner drar og det er bedre og være litt kreativ enn og dra på Spar for den minste ting. Utgifter til drikke økte nok hos de fleste under varmeperioden vi hadde. Sparing er en fjern tanke for min del, Vil gjerne men ikke så lett når klær slites og ting i leiligheten skriker etter fornyelse. Jeg som alle andre håper på bedre tider. Ha en fin dag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg