Ninja-reflekser og superstyrke

Bebis har nå kommet inn i en fase hvor hun er i ferd med å bli et eget menneske, på både godt og vondt. Det er spennende å se hvordan hun utvikler seg og det fører til mange morsomme stunder, men det er også helt forferdelig å se hvordan hun til tider kløner seg frem i livet. Det er særskilt irriterende å vite at man må sitte slik på sidelinja hennes i over 18 år for enkelte ting er hun jo bare nødt til å finne ut av selv, uansett hvor lett det ser ut fra mitt ståsted. For å være helt ærlig; det er sjukt irriterende å se henne rote rundt på enkelte områder, så irriterende at dette ser ut til å være min store akilleshæl når det gjelder mammarollen; tålmodigheten min trenger å utvides. Monumentalt. Foreløpig går det greit fordi vi har sånn delvis kontroll på henne. Hun klarer ikke å gå mer 1 km/t og bevegelsene er stort sett trege og nogenlunde forutsigbare selv om jeg oftere og oftere opplever å si til meg selv “hvordan i hælvete havnet den der”. Som da jeg fant disse flip-flopsene i oppvaskmaskinen:


Fikk derimot en interessant kommentar fra Gunnhild på insta om hvorfor bebis putta de der:
Hun ville sikkert fjerne tåfisen!
Noe som egentlig gir mening fordi hun liker veldig godt å tygge på de…
Så selv om min første tanke var at ungen muligens måtte være mindre begavet siden hun puttet sko i oppvaskmaskinen, så er jeg nå 110% sikker på at hun er et geni.

Folk som (stort sett) allerede er foreldre er ganske påpasselige med å hele tiden fortelle oss hvor stor innflytelse vi nå har på barnet og at hun må være under konstant oppsyn slik at vi unngår fremtidige flip-flop-episoder, eller verre…

Men det virker som uansett hvor hardt man prøver å overvåke de små så har de en tendens til å gli igjennom nåløyet. Som for eksempel da vi var på restaurant i helgen og dumme meg klarte å plassere et halvliters glass med Coca-Cola foran bebis da vi skulle omrokkere bordsettingen da maten kom. Resultatet var cola og isbiter overalt, inkludert i sekken min. Vanligvis er man jo påpasselig med å ikke sette slike ting innenfor en meter radius rundt bebis, men i alt oppstyret gikk det fullstendig i glemmeboken og det er jo også typisk at bebis utvikler ninja-reflekser og superstyrke i slike tilfeller for brusen kom i et tungt seidel-glass som jeg ikke kan fatte hvordan hun klarte å løfte og manøvrere. Senere på dagen prøvde jeg å få henne til å holde en gjenstand med tilnærmet størrelse og vekt som endte med at hele ungen deiset i bakken. Superkreftene dukker tydeligvis bare opp når hun føler for det.

Men vi skal ikke bare skryte av at babyen får uante krefter midt oppe i dette. Selv om tålmodigheten min til stadighet får seg en knekk så er den bedre enn før, og jeg har blitt sjukt flink til å gjøre alt mulig rart med bare en hånd. Det er faktisk ikke noe problem å få med seg veske, stellebag, baby og fem tunge handlenett med matvarer på en runde, og jeg har ved flere anledninger før prøvd å bære samme mengde matvarer med to hender noe som ofte resulterte i at jeg deiset i bakken. 
Det er også helt utrolig hvor lite søvn man egentlig trenger, eller…. Behovet for søvn er absolutt tilstede, men dette klarer man overraskende nok å undertrykke. Her for noen uker siden sov jeg omtrent 15 timer på en uke. EN UKE. Før bebis kom inn i bildet var 15 timer noe jeg lett kunne nedlegge på en dag

Med barn i hus så føles det litt som om man har superkrefter selv. Superkrefter som får en til å karre seg gjennom hverdagen, holde hodet sånn nogenlunde over vannet mens livet forsvinner forbi før man sitter i sofaen på kvelden og lurer på hvor i hælvete det ble av dagen. Superkrefter og dårlig samvittighet. For selv om man står på pinne og gjør det man kan for å gjøre familien og seg selv til lags så er det alltid noe man glemmer. Alltid noe som er ugjort. Alltid noe som blir utsatt.
Forhåpentlig klarer også jeg å utvikle noen ninja-reflekser med tiden slik at all denne multitaskingen vil foregå litt enklere og raskere. Så også jeg kan føle meg som et menneske igjen. 

6 kommentarer
    1. Ingrid; voksen tilslutt: Åh herregud. Stakkars dame. Samboeren vil gjerne ha en til, emn for øyeblikket kan jeg ikke fatte hvordan noen som helst klarer å ta seg av mer enn et barn av gangen. Men hun får vel Superstyrke v.02. og da 😉

    2. Så bilde av din sambo og datter i avisa for en stund siden. Søt liten jente det der men hun blir bare kjappere og smartere. Få ting i høyden, tenker på salmiakk, såpe og den slags. Sko er en spennende ting som det lukter av. Luftforurensing, mulig hun blir fan av Bellona når hun blir stor. Smart trekk i så måte og legge sko i vaskemaskinen. Så pass på, snart er hun i barnehagen kanskje og der vil hun lære mer og påvirkes mere av andre barn. Ha en fin dag.

    3. Helge: Huset er klinisk rensket for vaskemidler i den høyden, skulle ønske gulvene var like klinisk rensket av vaskemidler… hehe.
      Joda, hun er alt i barnehagen hun og merker at hun har utviklet seg masse i løpet av den måneden, til et bedre. Verre med alle basillene som ser ut til å henge seg på meg som en klegg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg