0.7874015748 inches

Det er 8 dager over termin, og jeg har de siste dagene fått høre den ene skrekkhistorien etter den andre om damer som har gått over tiden. At de har gått i ukesvis og at igangsettelse kan gjøre fødselen vondere. At jeg i tillegg ikke har kjent en eneste kynner under hele svangerskapet, og spesielt ikke nå de siste ukene hvor det er mest vanlig, har ført til at jeg har blitt bekymret for at ungen bare kommer til å forbli der inne. Ved 7 dager over så jeg burde jo ha kjent noe

For tiden er bekkensmertene såpass sterke at jeg har tenkt på muligheten for at de tar all fokuset, men dette ble avkreftet da jeg var på sykehuset i dag. Det var en rutinesjekk i forbindelse med overtiden. Først kobles man til en maskin som måler barnets hjerterytme og bevegelser, samt min puls og eventuelle sammentrekninger. Deretter er det ultralyd og eventuell gynekologisk undersøkelse og blodprøver. Under den første målingen lå jeg rolig og avslappet på en benk, ingen smerter, ikke noe ubehag. Jeg snakket litt med jordmor om dette med kynnere og det at jeg ikke hadde kjent noen, men litt ute i målingen viste det seg at jeg har kynnere, opptil flere, jeg kjenner de bare ikke. Så i følge jordmor er jeg av den heldige typen som slipper å kjenne disse, men hun forsikret meg om at når det virkelig starter så vil jeg kjenne det. En unge kommer altså ikke uten noe som helst form for smertefull forvarsel altså.

Legen som utførte ultralyden sa det samme, for jeg pratet litt med henne om kynnere også. Hun tok ultralyden som bekreftet at alt var normalt. Fine bevegelser hos barnet, god gjennomstrømning i navlestrengen og mengden fostervann hadde gått litt ned, noe som er helt normalt på dette tidspunktet i svangerskapet. Vi snakket også litt om dette med igangsettelse for det er visst ikke så unormalt for førstegangsfødende siden de har en tendens til å gå over tiden. Legen selv hadde derimot vært fast bestemt på å ikke sette i gang sin egen fødsel da hun gikk på overtid, noe jeg har hatt litt betenkeligheter med selv. For på en måte er det jo digg å bli ferdig med dette, men på en annen måte så er det bra at alt står bra til med bebisen. Koser hun seg der inne så tenker man jo at det er greit å bare la henne være i fred. At hun er treig er jo vår egen feil, for hun har åpenbart arvet de genene fra både mammaen og pappaen sin.

Men siden jeg var syv dager over tiden og hadde kynnere uten å kjenne noe til disse, så ville legen gjerne kjenne litt på hvor hard livmorhalsen var. Den gir en viss indikasjon på hvor man er i prosessen og jeg fikk også beskrevet hvordan denne mykes opp ved en eventuell igangsettelse. Siden hun bare skulle gjøre en rask undersøkelse slapp jeg å gå opp i gynekologstolen, jeg trengte bare å ta en smålig akrobatisk øvelse for at legen skulle klare å få hele hånda si trøkket opp i underlivet mitt. Ingen av oss var forberedt på det hun skulle finne oppi der. Halsen var visst både moden, myk og hadde 2 centimeter åpning. Så da kunne det ta alt fra noen timer til et par døgn før fødselen var i gang. Jeg fikk ny time på sykehuset på søndag, men legen var ganske sikker på at jeg ville komme inn før det.
Det er 9 timer siden nå og jeg kan ikke si at det har vært noen merkbar endring i formen. Det hender det stikker litt, men om dette er kynnere, rier, bekkensmerter eller gass er rett og slett litt vanskelig å fastslå. Jeg håper på litt mer tydeligere tegn utover morgendagen.

Wish me luck!

På vei til Europa!

Å Rosenborg , å Rosenborg,
e ‘Trondhjæms ‘ fotbaillag ‘,
Å Rosenborg , å Rosenborg, 
tar seiern ‘ hjæm ‘ i dag,
vi reise ‘ oss på store stå 
, når troillungan ‘ går på ,
for ingen banke’ RBK,
å-hei-å-hei-å-hei-å-hå-å.

Etter forrige ukes besøk på Amsterdam Arena kom Rosenborg hjem med seier og ett bortemål i bagasjen. Det var ingen dårlig forutsetning før dagens kamp hjemme på Lerkendal. Spesielt hvis Ajax skulle fortsette å spille like ræva som de gjorde på sin egen hjemmebane, men de gikk hardt ut fra start og satte et lite støkk i Rosenborg. Og spesielt i meg. Jeg løp nemlig rundt i stua som en forkvaklet høne og skrek til samboeren at han måtte hjelpe meg å finne RBK-skjerfet mitt. Jeg ser ikke en kamp uten. Rettelse: Jeg går ikke en kamp uten, for hvis jeg ikke har mulighet til å se kampen så har jeg fortsatt på meg skjerfet i solidaritet. Noe som har ført til at jeg har brukt fotballskjerf i en del settinger hvor det ikke er særlig vanlig å bruke slike skjerf. Som i middagsselskaper, på kunstutstillinger, sykehusbesøk og visninger. Selv hjemme har jeg vært nødt til å finne alternative bruksområder for skjerfet når jeg må multitaske fotballkampen med andre gjøremål. Som f.eks det å sminke seg:

Etter å ha brukt fem minutter på å lete etter skjerfet og kjefte på samboeren for å ha rota det bort, fant jeg det på soverommet hvor det åpenbart var plassert av meg… Da jeg endelig fikk satt ræva mi ned i sofaen så var det tydelig at støkket Ajax satte i RBK ikke var av det grandiose slaget for hjemmelaget lå ikke på latsiden og etter 26 minutter fikk de uttelling når Niklas Bendtner headet inn 1-0 og RBK ledet 2-0 sammenlagt.

Det resultatet holdt ut den første omgangen, hvor RBK helt klart var det beste laget, men Ajax fikk en god peptalk i pausen for de startet andre omgang like friskt som den første og plutselig var det RBK som hang bakpå, og det straffet seg hardt. Etter 61 minutter fikk Ajax hamret inn sitt første mål i disse oppgjørene. Det var surt med tanke på bortemålsregelen, men fullstendig levelig. Jeg fikk derimot fullstendig hakeslepp ett minutt etterpå når Ajax fikk sitt andre mål, og plutselig var i føringen. Sammenlagt var det 2-2, og hvis kampen sto seg med det resultatet ville Ajax gå av med seieren på grunn av den fordømte bortemålsregelen (kjekk når man vinner på grunn av den, idiotisk hvis man taper…)… Jeg var centimeter fra å skru av TV’en og krype til sengs, men til tross for den enorme omveltningen så stoppet ikke Rosenborg opp av den grunn, de fortsatte å kjempe, med publikum i ryggen for på Lerkendal var det ikke stille en eneste gang! De heiet og heiet og jaggu fikk de ikke valuta for all skrikingen også når innbytter Samuel Adegbenro headet inn 2-2 for RBK etter 81 minutter. Da var stilingen sammenlagt 3-2 til hjemmelaget og her hjemme i stua var nervene i spenn! Det var nesten så jeg fikk en kynner eller to, men det er vanskelig å si med alle følelsene som svirret rundt i kroppen.  

Da gjensto det bare å sikre resultatet til kampslutt for Ajax trengte bare et mål for å komme seg til videre spill i Europa League. Det var så stressende at jeg ble fysisk uvel, men i det siste har jeg gjort en del fødselsforberedelser i form av pusteteknikker, og de kom plutselig godt med. Rosenborg hadde derimot god kontroll, men man vet jo aldri med fotball… Plutselig kunne de jo gå på samme smellen som tidligere i kampen, men i det 89ende minutt driblet Samuel seg forbi to Ajax-spillere og sette ballen pent i mål bak Andre Onana. Stemningen føyk i taket på Lerkendal!! RBK ledet 4-2 sammenlagt og med to minutter tilleggstid skulle det godt gjøres at Ajax klarte å hente inn dette. Lufta var regelrett skutt ut av gjestene som viste noe av den samme frustrerte aggresjonen som hjemme på Amsterdam Stadion, noe som bare førte til at RBK fikk ytterligere tid til å dra ut tiden. Da dommeren blåste av var jeg sikker på at vannet gikk, men det var visst bare lukkemuskelen til urinblæra mi som ikke gjorde jobben sin.
Vi vant! Og vi skal være med i Europa! Sha-la-la-la-la-la-laaaaaaaaaaaa!

Irriterende ting folk sier til gravide

Først og fremst: Det er ikke greit å klå gravide damer på magen, spesielt hvis du ikke kjenner dem! Som regel går det bra hvis folk spør først, men jeg syns fortsatt det er litt kleint. Og ekstra rart når jeg fikk tilsvar på kleinheten min rundt dette med at “en graviditet er for alle, og den må deles”. Det var jeg faktisk ikke klar over på forhånd, og jeg har heller ikke sett dette stå skrevet et eneste sted. For nei! Hvis jeg ikke vil bli tafset på, så vil jeg ikke bli tafset på. Punktum.

Gode råd er bra, men til en viss grad også svært irriterende. Man blir ganske sliten av at de fleste man møter på skal fortelle en det samme om og om igjen. Som at man ikke burde løfte tungt (som jeg ikke vet hva jeg selv er i stand til å løfte), eller hvilken type mat man ikke burde spise.
Enkelte har også misforstått en del anbefalinger og overreagerer ekstremt i forbindelse med dette. Som da ei dame fortalte meg at jeg ikke burde være i nærheten av katter fordi det er farlig (katter kan ha en parasitt som heter toksoplasmose, denne er stort sett ufarlig, men hos gravide kan det føre til spontanabort og misdannelser hos fosteret. Man skal derfor være forsiktig når man håndterer katteavføring, men det er like viktig å f.eks skylle grønnsaker og frukt godt da man kan få i seg parasitten på den måten), eller da ei venninne mente jeg burde ta på meg sko da jeg skulle sitte ute på min egen terrasse (det er ikke farlig i seg selv å gå barbeint som gravid, men det anbefales at man ikke gjør det på områder man ikke er kjent i tilfelle man tråkker på avføring eller rusten spiker).
Jeg er glad for at vi i dag har nok kunnskap til å vite om det ene faremomentet etter det andre, men vi skal ta forhåndsregler, ikke bure oss inne. 

“Er du sikker på at det ikke er tvillinger?”
Å stille spørsmål ved hvor mange barn som ligger i magen min forteller meg at du syns jeg er feit.
Og det er ikke kult.
Faktisk så syns jeg det er skrekkelig hvor vanlig det er å snakke om vekta til den som er gravid, som om det er helt legitimt å nevne at jeg har blitt tjukk i tide og utide. Og hvis jeg er ukomfortabel med dette, og sier det høyt, så avfeies det med at vektøkning i graviditeten er helt normalt, men jeg syns fortsatt ikke det er normalt at folk snakker sånn om kroppen min. Dessverre er jeg ikke så flink til å si ifra når det blir kleint. Som regel sitter jeg bare å smiler og ler med fordi jeg ikke vil høres sutrete ut, men innvendig brenner det. Jeg blir sint, lei meg og såret. For hva om kiloene ikke renner av senere og jeg forblir i denne tilstanden? Jeg var jo ikke akkurat liten fra før av heller liksom… 

“Jaja, du kan jo få en gutt neste gang.”
Dette har jeg kun hørt fra et par eldre damer, men det var til gjengjeld ekstremt ubehagelig. Jeg vet ikke om det skyldtes den snevre tankegangen eller følelsen av at barnet mitt ikke er godt nok fordi det er ei jente. Selv har jeg ikke tenkt noe over kjønnet og ville helst ikke vite noe om det før ungen kom ut. Samboeren var derimot sjukt nysgjerrig, og siden jeg stort sett får det som jeg vil om dagen så skulle han få gleden av å vite kjønnet, men jeg tok det som en liten seier da vi var på ultralyd på sykehuset og bebisen ikke ville snu seg slik at det var mulig å se hvilket kjønn det var. Ikke at det stoppet min bedre halvdel som booket oss inn på en 3D-ultralyd 10 uker senere. Der kunne de stadfeste at det var ei jente (legen viste oss et bilde av kjønnsorganet og sa “her ser man helt klart at det er ei jente”, men for å være ærlig så skjønte jeg ikke hva han mente med “helt klart”. Det så mer ut som trynet til Dr. Zoidberg fra “Futurama”), men vi hadde blitt glade uansett kjønn. Det viktigste er jo en frisk bebis!

“Har du ikke fått ungen enda?”
Næmmen så fint at du syns dette tar litt lang tid da, for jeg syns jo det er helt fantastisk å bruke 9 måneder av livet på å ruge ut en unge og deretter gå over tiden… 
De fleste svangerskap varer i 40 uker (og 2 dager eller noe…), og det er innafor å gå opptil 14 dager over tiden. Etter det så setter sykehuset i gang fødselen. Så det er faktisk ingen som går gravid unødvendig lenge, så det er ikke min graviditet det er noe feil med, men tidsperspektivet ditt.

“Er bekkenløsning virkelig en greie?”
Tydeligvis så finnes det folk der ute i verden som ikke tror på bekkenløsning. Ja, du leste riktig. Det finnes folk som ikke tror at bekkenløsning er en reell ting, det er tydeligvis noe gravide bare finner på for å skaffe seg sympati. Man skal altså presse mellom 2 og 4 kilo gjennom et hull i bekkenet og folk tror ikke at kroppen har en eller annen mekanisme for å forberede seg til dette, en forberedelse som er mer smertefull for enkelte, rett og slett fordi vi alle er forskjellige
Jeg kan i alle fall bekrefte at bekkenløsning finnes (…) og at dette ikke er en vanlig form for stølhet. Smertene jeg opplevde på det verste er helt ulikt noe annet jeg har kjent tidligere, og som jeg inderlig håper på å aldri kjenne igjen. Det verste med bekkenløsningen er hvor uforutsigbar den er. Noe som funker en dag kan plutselig gjøre jævlig vondt en annen dag. Den beste løsningen for meg har vært å variere på å stå, gå, sitte og ligge. Men sistnevnte er jo uungåelig om natta, man må jo ligge å sove, men der komme “heldigvis” den hyppige vannlatingen inn… Det å stå opp hver time for å gå på do har hindret bekkenet fra å stivne helt om natta. Hell i uhell.


Disse punktene er i grunn bare en liten brøkdel av det gravide hører, og her er det bare tatt utgangspunkt i hva jeg har hørt og hva jeg syns har vært ukomfortabelt. Hva folk finner akseptabelt å snakke om når det gjelder en så personlig ting som en graviditet er veldig forskjellig, så en tommelfingerregel er å tråkke litt varsomt rundt gravide. Mange av de går rundt som noen levende hormonbomber, og er nok litt mer sensitive enn det de ellers er, og siden det bare er snakk om en periode i livet så syns jeg vi skal gi de litt spillerom.
Også er det viktig å huske på at selv om man som gravid er nødt til å forholde seg til en del forandringer så ønsker man ikke nødvendigvis å dele dette med gud og hvermann. Ikke spør en gravid dame hvordan unnfangelsen var når du møter henne å butikken, ikke dra opp t-skjorta for å kjenne på magen og ikke overøs de med “gode råd” og personlige erfaringer sånn ut av det blå.  
De fleste av oss ville taklet sånt dårlig til vanlig!


Pregnancy – makes all your shirts into crop tops.

A til Å

A til Å. I hva da? Alt, selvfølgelig.

A for Ansvar
Jeg har en tendens til å påta meg ansvar, vel viten om at jeg verken liker det eller er noe flink til å være en ansvarlig voksen. However, jeg klarer å komme meg unna med ansvar så lenge det ikke kreves at jeg har ansvar ovenfor noen andre. Og dette er nettopp en av grunnene til hvorfor jeg har sånn smålig panikk over den nye verdensbeboeren jeg skal sette til verden, for jeg må jo ha ansvar for henne i minst 18 år. Men jeg har vokst på ansvar før. Kanskje jeg gjør det igjen.

B for B.A.D.
Vi er 13 stykker med samme, lite gjennomtenkte tatovering på høyre arm. Hvorfor? Vel, da de første av oss skulle ta den så leste vi ikke lenger enn til D i alfabetet. 
“Hva skal vi skrive?”
“A…B…C…D…”
“BAD!”
“Ja, god ide!”

Det var ingen god ide. 
Men det ble en morsom historie da.


Finn en feil.

C for Chili Cheese.

D for Dagligvarer
Jeg har blitt en racer på å handle dagligvarer til redusert pris. Ikke bare fører dette til at jeg sparer inn en god del penger, men jeg får også prøvd en del varer som jeg vanligvis ikke ville kjøpt, som diverse typer pasta, pannemix og ferdigretter. Sistnevnte har jeg hamstret en del av i det siste fordi jeg har hørt at livet med en bebis kan være såpass slitsomt at man ikke orker å kokkelere noe særlig.
Men jeg skal ikke skryte for mye av innsparingene mine, ei planen om å lage rask mat hjemme, fordi samboeren er i overkant glad i å ta med take away hjem. Og jeg stopper ham ikke.

E for Eric.

F for Farlig
Hvis noe er eller kan bli farlig så får jeg noia og cheeser helt ut. Allerede før jeg har fått ut babyen tenker jeg på potensielle farer som ting hun kan sette fast i halsen, bordkanter hun kan slå seg på, trapper hun kan falle ned eller haier hun kan svømme på. Jeg er også klar over at mye av frykten min rundt enkelte faremomenter er irrasjonell, så jeg er virkelig nødt til å jobbe med meg selv for å ikke overføre noe av denne frykten til datteren vår. Jeg vil heller at hun møter verden med den samme fryktløse holdningen til pappaen sin, enn frykten min. 
Men mulig det må skje på bekostning av et nervesammenbrudd eller to fra min side.

G for Gravid
Utvilsomt en av de merkeligste opplevelsen jeg har gått igjennom både fysisk og psykisk.
Usikker på om jeg egentlig ønsker å anbefale det til noen. Mulig jeg endrer mening når jeg har fortrengt fødselen og kommet over skrekken av å ha et barn.

H for Hengepupper
Ammeperioden har ikke begynt en gang og jeg irriterer meg allerede over store, tunge og deformerte bryster. Det er så ille at brystvortene mine peker ned i gulvet. Helst vil jeg bare gjemme de bort i en BH, men det er så tungt for skuldrene og ubehagelig rundt livet, så jeg foretrekke å gå uten. Men å gå uten BH skal visst være sjukt ubehagelig når man har melkespreng, så det må nok shoppes inn noen gode ammebh’er i nærmeste fremtid. Melka kommer visst ikke før etter fødselen, så jeg avventer litt for å se hvor massive de blir… Noen som vet hvor man får kjøpt gode, men ikke så dyre, ammebh’er i størrelse 85H (eller større….)?

I for Iris
KAN DU KOMME UT SNART?!?

J for Jul
Hadde aldri trodd at jeg, Grinchen, skulle si dette, men jeg gleder meg til jul! Det virker ganske gøy å kunne oppleve slike høytider med et lite barn, selv om hun neppe kommer til å skjønne noe særlig av det i år. Og siden jeg er helt i sparemodus så har jeg blitt såpass kynisk at jeg tenker på julegaver som en fin måte å spare inn litt penger. Så i år står det kun fornuftige ting på ønskelista!

K for Katt
Håper jeg får en katt i julegave. *Hint hint* Og det ER fornuftig. Se bokstav R.

L for Lykke
Det er ganske klissete å innrømme, men for tiden føler jeg meg ganske lykkelig. Dette til tross for at jeg er arbeidsløs og har tatt ny rekord i vektøkning. All lykken kommer av at jeg for første gang på 18 år har gått en lengre periode uten noen som helst form for rusmidler. Jeg har ikke spist en smertestillende tablett en gang under graviditeten, og det har gjort meg godt å for en gang skyld takle alle følelser, medgang og motgang på en edruelig måte. 
Det er også litt banalt, men under denne prosessen har jeg fått mye hjelp fra et skilt som samboeren kjøpte til meg da vi feiret 30 årsdagen min i Gøteborg:

Det er en ganske forenklet oppskrift når det gjelder å finne lykken for det kan være mange ting i livet man ikke får gjort noe med selv, men det finnes alltid noe man kan endre. Og ved å endre flere små ting til sin egen fordel, så kan det bli enklere å håndtere de store, tunge tingene. Kanskje.
Det er verdt et forsøk.
Funka for min del.

M for Mamma
Det er litt merkelig hvor avhengig man blir av sin egen mamma når man skal bli mamma selv, men jeg hadde aldri klart å komme meg så bra gjennom denne graviditeten om det ikke var for mammaen min. Kroppen går igjennom ganske mange nye og ekle stadier, så det er fint å kunne diskutere de tingene med noen man føler seg trygg på. I tillegg så er mammaen min supersnill og hjelpsom, så hun pleier å komme på besøk for å hjelpe meg med både rydding, oppussing, hagearbeid og husvask. Sårt trengt!

N for Nattmenneske
Selv om jeg syns det er deilig å ligge og dra seg i solen, og vintermørket har en tendens til å gjøre meg noe depressiv, så får jeg en egen energi av kveldsmørket og natten. Jeg er langt mer kreativ mellom kl 22.00 og 03:00, enn andre tid på døgnet. Men om jeg bruker den kreative tiden fornuftig er en helt annen sak…

O for OK
Hvis du bare får et “ok” fra meg via SMS eller andre medier så er jeg mest sannsynlig ikke fornøyd med hva enn det er jeg svarer på (men hvis du har driti skikkelig på leggen så får du en “whatevs”).

P for Potetgull
En av mine store laster er potetgull. Det er så ille at samboeren kaller meg chipsvrak.

Q for Q-Melk
Jeg foretrekker Q-Melk over Tine. Bedre sjokomelk og lavere pris.

R for Rotter
Det er rotter i området her, og en, eller flere av de, har bosatt seg i boden vår. Der ute oppbevarer vi vedkubber, pantflasker og plastavfallet. Hver gang jeg tar tak i en pose med pantflasker står jeg igjen med bare posen fordi bunnen er tygd vekk. Det er også en del hull i den store sekken med plastavfall. At rotter har skylden vet vi med sikkerhet siden naboen har sett de flere ganger, og da vi hadde rørinspeksjon fikk vi tatt opp en på film. I kloakkanlegget. Rørinspeksjonsmannen lo godt da og sa vi måtte passe på så vi ikke ble bitt i rumpa mens vi satt på dass. Jeg bare lo sjæl fordi jeg trodde han kødda. Men det gjorde han ikke.
Så jeg vil ikke bare ha katt fordi jeg er crazy cat lady, men fordi vi trenger det.

S for Sove
Jeg elsker å sove, men hører det kan bli svært lite av det i fremtiden. 

T for Tapped Out
Er helt avhengig av spillappen “The Simpsons: Tapped Out” som går ut på at man skal bygge Springfield opp igjen etter at Homer har sprengt hele byen til hælvete. Avhengigheten min er så ille at jeg legger opp dagen min ut i fra hva slags oppgaver jeg får av spillet. Nå om dagen er det Homerpalooza-event, en musikkfestival, hvor man kan samle inn poeng for å få nye karakterer og diverse stæsj hver fjerde time, og jeg logger meg inn selv på natta! Men det er i grunn ikke så stort fordi jeg er jo tross alt oppe å pisser hver time uansett….

U for Ugangprosjektet.
Drammens største (og for så vidt eneste) graffiti-festival! 


Fra Ugangprosjektet 2016.
“Gaia” av spanske PichiAvo

V for Vannavgang
Må ikke forveksles med vannlating som er tissing (selv om jeg fint kunne skrevet om det også fordi jeg pleier å gå på do typ tre ganger så ofte som et normalt menneske), men vannavgang som i “vannet går! Nå må jeg føde!”. Men i motsetning til hva man ser på film så er ikke det at vannet går det vanligste tegnet på at fødselen er i gang. Faktisk så skjer det bare omlag 10-15% av gangene at vannet går først, som oftest begynner fødselen med rier. Vonde, smertefulle rier. Deretter går vannet av seg selv eller ved hjelp fra jordmor. Men hva vet jeg? JEG HAR JO FAEN IKKE FØDT ENDA.

W for Whiskey
Gud, som jeg savner whiskey. Etter 9 måneder med avhold skal det bli digg å ta seg en Jack on the rocks igjen, men jeg må nok passe på å ikke drikke i samme tempo som tidligere. Whiskeytoleransen min, som jeg forøvrig var ekstremt stolt av, er nok ikke den samme som før. Det er litt trist. Men på en annen side så passer det jo utmerket inn i den nye og sparsomme hverdagen min, for nå blir jeg billigere i drift på fylla. Ikke kan jeg være så ofte på fylla heller. 

X for X-kromosom
Har to x-kromosomer som gjør meg til jente, men skal ikke si at slike ting opptar meg så mye. Det var rett og slett i mangel av andre ord på x.


Superfeminin.

Y for Yoghurt
Da jeg var liten spiste jeg mye yoghurt, men etter at jeg gikk på en smell med noe forferdelige yoghurtgreier i Danmark på midten av 90-tallet så la jeg yoghurt for hat og ble kvalm bare av tanken og lukta. De siste årene så har jeg derimot begynt å prøve meg litt frem igjen, og har funnet flere favoritter. 

Z for Zombie
Syns zombiefilmer og serier er svært fascinerende. “The Walking Dead” står selvfølgelig på lista, men nylig gjorde jeg meg ferdig med “Z Nation” på Netflix, som ikke er like bra, men den har definitivt sine øyeblikk.

Æ for Æsj
Første ordet som dukker opp når jeg ser meg i speilet. Det gikk bra en stund. I andre (og litt ut i tredje) trimester følte jeg meg overraskende fin og fikk faktisk en del skryt fra folk om at jeg så uforskammet bra ut. Det var ganske hyggelig å høre. Nå er jeg bare svær og klumpete. Forhåpentlig endrer det seg når jeg har trykket ut klumpen på 4 kilo og andre kroppslige væsker.

Ø for Øl
Fotballkamper har liksom ikke blitt det samme uten øl. Og så har jeg savnet utepils.

Å for Åssiden
Beste bydelen i Drammen!

Overtid

Da er vi to dager på overtid. Livet er uutholdelig. Følelsen av å være lei er ekstra forsterket, magen er blåst opp til størrelse “luftballong” og humøret er på bånn. Jeg har tilnærmet gitt opp å ha en døgnrytme. Mye av tiden brukes til å ligge rett ut på senga, se ferdig “Z Nation” på Netflix, banne over alle bevegelsene som sliter meg ut innvendig og vagge frem og tilbake fra dass. Heldigvis har jeg vært overraskende positiv og blid tidligere i graviditeten, så jeg kan gå rundt å være sur og irritabel med god samvittighet. Jeg får til med frokost på senga og jevnlig fotmassasje som belønning.

Men det å ligge rett ut blir til tider sykt kjedelig og man skal jo helst holde seg litt i vigør om man ønsker å få i gang noe fødselsaction, så det hender jeg står opp for å gjøre noe så spennende som husarbeid. I går tok vi det hele et skritt lenger og gikk en tur i Elveparken, noe som var utrolig deilig der og da, men mindre behagelig da bekkenet bestemte seg for å spille drittsekk resten av kvelden. Det har heldigvis vært overraskende bra etter at jeg sto opp i dag, så jeg gleder meg til samboeren kommer hjem fra jobb for da skal vi ta en liten tur ut av huset. Det skal bli digg å se litt andre omgivelser igjen, men det er mest fordi jeg irriterer meg over å se på alt hagearbeidet som burde vært gjort. Foreløpig kan jeg bortforklare det ovenfor gjester som at det hele er planlagt og går innunder ny landskapsarkitektur som kalles “norsk jungel”. Vi burde kanskje ha tatt tak i dette sammen, men mellom all sutringen min og jobbingen til samboeren så syns vi det er best å finne på noe koselig sammen før vi får en ny sjef i huset. For etter ankomsten hennes så kan det godt være at samboeren bestemmer seg for gjøre hagearbeid med den største entusiasme for å få et avbrekk fra bæsjebleier, gulp og skriking.
Hvis mine antakelser blir riktige…

Jeg forventer nemlig at vi kommer til å få en vrang, vanskelig og til tider superslitsom baby. Samboeren på sin side regner med at hun er behagelig, søt og kjempenusselig. Allerede før hun har poppet ut har han beskrevet henne som “en eksemplarisk baby”, men det er jo lett for han å si det som ikke føler seg banket opp av henne på daglig basis. Bare imens jeg har skrevet dette innlegget her så har blæra mi tatt i mot fire slag og jeg har fot som stikker ut på den venstre siden av magen, men hun er på en måte unnskyldt siden det er trangt om plassen der inne. Vi var på ultralyd på fredag og fikk vite at hun nå er på hele 3,84 kg. Jeg skal altså klemme nærmere fire kilo ut av ratata, noe som også kan være en medvirkende årsak til hvorfor jeg ikke syns den nærmeste tiden ser spesielt lys ut. Fire kilo.
Det er ikke så rart livet føles litt uutholdelig akkurat nå.

Chili Cheese

…When you suffer from a retarded chili cheese addiction….


My partying days are over… 
Men det å kjøre opp til Burger King blir fortsatt ikke noe enklere i fremtiden. Heldigvis.
​Chili cheese… Jeg elsker deg, men forholdet vårt er langt i fra sunt…
Dette må avsluttes!


Nå har jeg slutta å kjøpe chili cheese man kan lage selv hjemme.
De man putter i ovnen smaker ikke det samme (og osten renner jo bare ut…),
og jeg nekter å fritere de fordi jeg er livredd for å bruke olje.
Heldigvis.

*Oppdager at McDonald’s oppi gata har begynt å servere chili cheese igjen*

En krone her og en krone der

Som nevnt i tidligere innlegg så er jeg aktiv på sparefronten om dagen. Dette innebærer at jeg er en av de raringene som heller bærer alle varene mine ut i to hender enn å bruke en krone på bærepose. Og jeg skal alltid ha med kvittering slik at jeg kan dobbeltsjekke prisene og notere meg hvor mye jeg har spart. Eller tapt. For her om dagen følte jeg meg grundig lurt etter å ha gått igjennom kvitteringene mine.

Jeg oppdaget at jeg ved flere anledninger har blitt belastet 0,99,- til 1,00,- for bærepose selv om jeg har sagt nei og heller ikke tatt i mot en. Til sammen utgjør det kun 2,98,- i regnskapet mitt foreløpig, men det gjelder bare meg. Og kun for de siste månedene. Jeg tenker med gru på hvor mange kroner jeg har blitt snytt for i årenes løp hvis dette er normal rutine for samtlige butikkansatte. Ikke minst hvor mye butikkene tjener på dette hvis de snylter hver kunde for ca 12 poser i året. Det er 11,88,- pr. kunde (gitt at de tar 0,99,- pr. pose). Gjør man dette mot 10 000 kunder så tilsvarer det 118 800 kroner!!

Så dette er noe jeg kommer til å være oppmerksom på i fremtiden, som økonomisk sett er veldig bra, men som gjør at jeg antakeligvis kryper et par hakk oppover på “gal kunde”-skalaen. Det er i alle fall en sjanse for at jeg kommer til å stå i kassa og kreve at de tar den ene bæreposen i retur, noe som i enkelte butikker betyr at man må stå vente på den ene ansatte med returkort mens køen bak meg hoper seg opp i det uendelige. Det ville kanskje være enklere å bare ta i mot bæreposen isteden, men jeg har over hundre bæreposer i skapet, jeg trenger ikke en til. Miljøet har ikke behov for at jeg får en til.
Og så vil jeg jo helst bare spare den krona.

Ugangprosjektet med Writers Bench & Oslo, Farge & Tusj Tour

Forrige helg gikk årets Ugangprosjekt av stabelen i Drammen, det store kunstprosjektet hvor norske og internasjonale kunstnere setter sitt preg og farge på byen. De tidligere årene har prosjektet tatt for seg alle undergangene og satt opp store veggmalerier. I år har de gått helt tilbake til røttene og fokusert på å dekke den 1500m2 store lovligveggen for graffiti på Rundtom i Drammen. Jobben har blitt gjort av store graffitimalere som Igot, Celt, Emil, Kider, Exem, BigBen, Poker, Mars, Keis, Ohno, Urge, Moves og Acho.

Samtidig kom det storfint besøk til Final Outlines sitt galleri, “The FOG“, på Globusgården. Writers Bench Bronx Made har vært på graffititurne i Norge, og malerne Stay, Cesta og Sabe tok turen for å gjøre livemaling på taket mens norske Warlocks sto for underholdningen. Uheldigvis var Drammen dynket i regnvær under dette arrangementet, men litt vann har aldri hindret graffitimalere, eller hip hop’ere, så veggene ble malt og publikum vel underholdt. Warlocks har ikke utgitt noe siden 2005, så de vattet opp med gode, gamle klassikere.

 
Foto: Writers Bench Bronx Made

Siden samboeren skulle være opptatt med både lovligveggen og dette arrangementet, hadde jeg invitert Mamma til å være hjemme hos meg hele helgen i tilfelle bebis bestemte seg for å komme ut, så jeg dro med både henne og søster’n ned på Globus. Mamma har ikke hatt noe særlig befatning med hip hop, bortsett fra tenåringsårene til søster’n hvor hele huset jevnlig ristet i bassen fra Cypress Hill, Wu-Tang Clan og Warlocks, så takket være dette kunne mamma jamme med på låter som “Stay Warm‘” og “Time Flies“. Søster’n på sin side gikk full-on groupie og stalket Tech (AKA Andre Eriksen) etter konserten for å ta en selfie.

Dårlig vær til tross, det var en fin opplevelse, men jeg håper været er bedre når Fellesverket rigger til konsert på taket den 25. august!  


Foto: Stay One Cod


Foto: Shujah Malik Awan

Bilder fra lovligveggen kan sees på Ugangprosjektets Facebook-side.

LEI

Det er 7 dager til termin og jeg er lei. Drittlei
Magen er stor, kroppen er tung og jeg blir like depressiv hver gang jeg går på vekta og innser at den kryper opp en kilo i uka. Jeg står der mens det ubehagelige tallet skriker opp til meg mens jeg ber en stille bønn inni meg “please, la årsaken til dette bare være vann”. Det renner jo ut etter fødselen, fett er det derimot litt vanskeligere å bli kvitt, men jeg prøver å ikke tenke sånn alt for mye på det samtidig som det er vanskelig å legge fra seg tanken om at jeg nå er 21 kilo tyngre enn da denne reisen begynte. Og da var jeg ikke akkurat fornøyd med vekta fra før av.

Men det er jo også sånn at kroppen virker verre enn den er på grunn av den store magen og det stive bekkenet som gjør at fleksibiliteten er lik null. I går skulle jeg prøve å skru opp en hylle nederst i klesskapet på barnerommet, men jeg fikk verken bøyd meg inn i skapet for å skru eller karret meg opp igjen for å finne bedre verktøy. Resultatet var at jeg måtte sitte på gulvet i over en halvtime og vente på at bekkenet skulle bli litt medgjørlig så jeg kunne reise meg opp igjen. Telefonen lå i stua og jeg var alene hjemme. Det er kanskje unødvendig å påpeke at 25 av de 30 minuttene var ekstremt dramatiske. Det var i alle fall mye snørr og tårer involvert. 

Og så er det jo heller ikke spesielt lett å holde humøret og motivasjonen oppe når man er trøtt hele tiden. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk en godt natts søvn. Det er umulig å finne en god stilling, og hvis man først finner en så koser man seg i cirka ti sekunder før man må opp og pisse for trehundreogfemtiende gang. Jeg pisser så mye at jeg er drittlei det nyoppussede badet vårt. Og baderomsflisa som lignet bittelitt på Donald Trump var morsom en gang i tiden. Nå blir jeg rasende hver gang jeg ser den kun fordi jeg ser den for ofte

Det er vanskelig å finne en balanse. Når man sover og ligger mesteparten av dagen så begynner man å føle seg ubrukelig. Men det går jo ikke an å gjøre noe fornuftig heller uten ubehag, eller i verste fall smerter. Og jeg vil jo gjerne gjøre noe, spesielt siden det kan sette i gang litt action, men siden jeg tilbringer mesteparten av tiden alene så blir man jo litt redd for det også. Så da ender man opp med å vandre i graviditetslimbo. Skal, skal ikke… Sove, tvinge seg selv til å være våken… Gå, stå, ligge… Spise, drikke… Kikke ut vinduet.

Jeg er lei.

Tap that App

10 apper som er kjekke å ha:

ELITESERIEN
Den norske eliteserien har vel på langt nær den beste fotballen, men for mine øyne er den helt klart den mest spennende! Her får man hele terminlisten, kampinfo og oppdatert tabell. Man kan legge inn hvilket lag man heier på slik at man alltid får en oppdatering ved avspark, mål og det ferdige resultatet.
Heia Rosenborg!

IMDB
Når man er film og seriefreak så er det kjekt å ha en app som gjør at man lett kan se ratingen eller hvilke skuespillere som er med. Hvis jeg ser film/serie og kjenner igjen en skuespiller, men ikke husker hvor jeg har h*n fra så kan dette irriterere meg så lenge at jeg går glipp av selve handlingen. Denne appen har derfor reddet meg fra uendelig med unødvendig grubling.

MATTILBUD
Genial app hvor man får med seg tilbudavisene til samtlige dagligvarekjeder som Meny, Joker, Kiwi, Coop, Bunnpris og utallige andre butikker. Med denne så kan du sørge for at du alltid vet hvor du får dagligvarene dine til lavest pris.

MIN MENY
Her får man liste over ukens tilbud på Meny, tilgang til handleliste og kuponger! Man må logge inn med trumf-konto (et absolutt must for enhver som handler dagligvarer hos Meny, Kiwi eller Spar) og via “min side” kan man også holde oversikt over trumf-saldoen (denne kan man overføre til sin egen bankkonto).

OSLO LUFTHAVN – AVINOR
Denne appen er genial når man skal ut og reise, eller trenger å følge med på ankomster. Her kan man legge til hvilket fly man er interessert i slik at appen sier i fra om det er noen endringer eller forsinkelser. Man ser også hvilken ventetid det er i sikkerhetskontrollen, noe som kan være kjekt når man skal planlegge avreise hjemmefra. 
I appen kan man også se hvilke restauranter som befinner seg på Gardermoen, shoppingmuligheter og min favoritt: Tilbudsoversikt! 
Man kan forresten få en slik app for alle de ulike flyplassene rundt om i Norge, selv de små som f.eks Torp i Sandefjord.

PREGLIFE
Dette er en genial app når man er gravid! Den teller ned dagene, gir ukentlige oppdateringer om mor, barn og partner samt at den har en fin sjekkliste som sørger for at man får det man trenger i hus før den nye sjefen kommer. Den har også noen fine videoer med gravidyoga (som jeg først oppdaget nå…Tror det er litt for sent å begynne med det i dag… Jeg prøvde nemlig å spikre opp ei hylle nederst i klesskapet på barnerommet i sted og det tok 30 min før jeg kom meg opp av gulvet….) og en rieklokke som kan være kjekk å benytte når riene starter for jeg har hørt at de skal være jævlig ubehagelige, så greit at man har et hjelpemiddel som holder kontroll på frekvensen. Jeg kan ikke se for meg at jeg klarer å holde oversikt over dette på egenhånd på grunn av smertene eller at samboeren klarer det på grunn av panikken.

SOUNDHOUND
Opplever du ofte å høre en sang på TV eller radio hvor du verken får med deg artisten eller navnet på sangen? I så fall så er dette en app du MÅ ha. Skru på appen og i løpet av sekunder så har den identifisert låta! Det hører med sjeldenhetene at den ikke finner riktig sang, men da skyldes det gjerne at det er en obskur låt som enten er remixet, fra en mixtape eller ikke utgitt.

SPOTIFY
Disse nye smarttelefonene er noen herlige dingser. I min ungdom (gud, nå hørtes jeg gammel ut) så måtte man drasse med seg en discman eller en annen form for musikkavspiller (minidisc var jo populært en periode før mp3-spillerne og ipods inntok markedet) i tillegg til et monster av en telefon. Og det var sjukt irriterende om man klarte å glemme discman hjemme eller gå tom for batteri. Og discman var heller ikke sånn at man kunne lade den opp, det måtte ordentlige AA-batterier til, noe som ikke alltid var lett å fremskaffe om man var langt unna en butikk eller blakk.
Og for ikke å snakke om styret man måtte gjennom for å skaffe seg de CD’ene! Selv har jeg vokst opp langt ute i ødemarka så jeg måtte ta alt fra en til to timers busstur for å komme til nærmeste CD-sjappe for å kjøpe en CD (de kostet jo alt fra 150-200 kroner og jeg var ikke akkurat rik heller…). Dagens ungdom (der hørtes jeg gammel ut igjen) aner ikke hvor enkelt de har det med all streamingen man kan gjøre i dag. Selv føler jeg meg ganske velsignet når jeg skrur på spotify og innser at jeg har all verdens musikk tilgjengelig fra det lille ikonet på telefonen min.

SPRINGFIELD – SIMPSONS TAPPED OUT
Et spill hvor man skal bygge opp Springfield fra The Simpsons etter at Homer har klart å sprenge vekk hele byen. Her er det om og gjøre å skaffe seg bygninger, karakterer og gjenstander gjennom kjøp eller oppgaver man får underveis i spillet. Selv er jeg på nivå 215 (!) så det er underdrivelse når jeg sier at dette spillet er svært avhengighetsskapende (selv om jeg må innrømme at jeg har lett for å bli avhengig av ting….). 

 

WORDFEUD
Jeg er en stor fan av scrabble, og ble helt hekta på wordfeud etter at ei venninne tipset meg om dette spillet. Jeg kan ikke skryte av å være en særdeles dyktig spiller, men hvis noen ønsker å spille så er det bare å legge til zeeenaaaa. For tiden så spiller jeg bare mot mamma…