Barely alive

Hola! Still alive… Barely tho.
Jeg er nemlig trøtt hele tiden og er på evig jakt etter den ultimate søvn. Hver dag har jeg en plan om å krype til sengs med en gang bebis har funnet drømmeland, men det er jo alltid noe jeg må se på eller gjøre som fører til at hele søvnen blir utsatt til midnatt. Og det er helt horribelt at jeg ikke klarer å karre til  meg noen ekstra timer for bebis pleier å sove mellom 7 og 12 timer hver natt, så her er det ingen grunn til at mammaen i huset ikke skal få seg nok søvn. Det handler rett og slett om prioritering, men det er jo tross alt noe jeg var ræva på fra før av. Jeg hadde mange planer og tanker om diverse forbedringer som skulle tre i kraft når bebisen kom, men vi kan trygt konkludere med at man ikke får noen personlighetsforandring etter fødsel som gjør en til ett oppegående og dugelig menneske. I så fall så har det ikke tredd i kraft enda.

Først og fremst så skulle jeg jo gå ned i vekt med både amming og trilleturer. Ammingen gikk til hælvete og de daglige trilleturene har ikke tatt av så mye som ett eneste gram. Nå er jeg så tjukk at badevekta har blitt omhyggelig gjemt kun fordi jeg er drittlei av å få angst hver gang jeg ser den. Sigarettene som lå på hylla i 9 måneder dukket opp like etter at melka forsvant. Planene om fotavtrykk og babyalbum ligger litt på vent. Påbegynt, men på vent. Ingenting går riktig som det skal, og i helgen som var hadde bebis sitt første familieselskap og undertegnede fikk bevist for et tosifret-antall mennesker hvor dårlig mor hun er.

Hjemme i det daglige hender det jeg føler meg tilstrekkelig. Nesten litt flink. Sånn som da jeg dro frem julepynten før desember. Men det skyldes også denne dingsen her som på daglig basis gir meg oppmuntrende ord:

Noen ganger tror jeg på den, andre ganger ikke. Spesielt ikke på sånne dager som i går da jeg leste om babyens utvikling i tredje måned og at mor visstnok i denne perioden skal føle en trang for å finne på noe på egenhånd for første gang. En trang jeg allerede hadde etter 14 dager. Det er sånn 12 uker siden. 
Følelsen av å ikke være helt tilstrekkelig understrekes også ytterligere av manglende kompetanse i tillegg til at jeg kjenner på kroppen at det er enkelte babyting jeg ikke makter å gjøre. Som babysvømming. Det ville vært helt nydelig å se bebis flyte rundt i et basseng, men selv får jeg lettere panikkanfall av tanken på å måtte vise meg frem i bikini eller badedrakt. Kommentarer som “det burde ikke gå utover ungen din” stikker dypt for jeg vet jo at det ikke burde, men samtidig går fanden litt i meg. Folk har jo ulike intimsoner, så jeg kan banne på at det er andre oppgaver jeg gjør som andre mødre sikkert ikke er komfortabel med, uten at jeg kan bygge opp den påstanden med noen eksempler. Men jeg liker å tro det. I dag. For i dag så tror jeg på den koppen.

Ting man trenger når man har en baby

Vel, hva noen trenger når de har en baby, for er det en ting jeg har lært så er det at babyer og folk er veldig ulike, så det som passer og fungerer for noen, blir helt feil for andre. Men her er ei liste over saker som har vært livsnødvendig for mitt vedkommende, og selvfølgelig hvorfor…

Bleiebøtte 
Ut i fra hva jeg kan lese på ulike mammaforum så er denne dingsen både elsket og forhatt, hvorfor den er forhatt aner jeg ikke for den er jo helt genial! Bleiebøtte er i grunn bare en helt vanlig søppelbøtte, men den har dobbel lukkemekanisme i tillegg til at den har en egen funksjon for posene. Man trenger ikke bytte pose, det er bare å trekke ut den gamle, klippe av, knyte og den er klar til bruk igjen. Digg! Det eneste jeg syns er surt med denne er at refillposene er litt dyre, sånn typ 319,- for tre refillposer, men til gjengjeld så varte den første i 7 uker (og da tømte vi den minst to ganger i uken), så tre refillposer kommer til å vare noen måneder. MEN… Det skal jo sies at bæsjebleiene til bebis er relativt harmløse nå. Lukten de kommer til å avgi når hun begynner med fast føde skal visst være lik døden. Så jeg håper den doble lukkemekanismen på bleiebøtta er like effektiv da…

Baby Call
Uten denne så hadde jeg løpt inn på rommet til bebis hvert tiende minutt. Det er godt å høre en lyd her og der som viser at hun har det bra, men blir det stille alt for lenge så må jeg inn å sjekke at hun fortsatt puster. Det var så mye snakk om krybbedød både på sykehuset og hos helsesøster de første ukene så jeg har fått kronisk angst for at hun skal slutte å puste i søvne.

Lenestol
Noe av det smarteste vi har gjort var å sette inn en lenestol på rommet til bebis slik at vi har et sted å sitte når vi skal mate, bysse eller bare kose. Spesielt om natta, men den stolen blir flittig brukt på dagen også fordi jeg og bebis bruker mye tid på rommet hennes når hun skal stelle seg, trene på å ligge på magen, bli bergtatt av uroen over senga eller ligger på gulvet og kaver mens hun prøver å kommunisere på det uforståelige babyspråket sitt.


Stedet hvor jeg tilbringer mest tid nå om dagen…
Det er en recliner så man kan også ligge i den, og ammeputa brukes ikke lenger til amming, men til mating. Stolen har også lommer på den ene siden hvor man kan ha litt nødvendigheter som snacks og lesestoff. For tiden har jeg en bok der (“Gravkammer” av Kate Mosse) som jeg ALDRI ser ut til å bli ferdig med. Jeg begynte å lese på den FØR bebis kom til verden, så jeg har brukt nærmere tre måneder, antakelig det lengste jeg har brukt på en bok noensinne. Og det ser ikke ut til at jeg vil gjøre meg ferdig med den i nærmeste fremtid heller… Snacks har jeg heller ikke der. Det er spist opp og jeg har ikke fylt på med mer fordi jeg er på “diett”.

Malt
Dette er for å forhindre hard bæsj, men man trenger bare dette hvis ungen din får morsmelkerstatning, noe bebis har gått over til på fulltid nå siden ammingen bare ble kos for henne og hun aldri drakk seg mett på de edle dråpene. Så gikk melkeproduksjonen ned, selv om jeg pumpet mellom slagene, så det var vanskelig å møte etterspørselen hennes. Og jo mer hun trengte, jo mer forbanna ble hun over at maten ikke kom like fort som på flaska, så til slutt endte det med at hele ammingen ble faset ut… Jeg har en ambivalent følelse til det hele. Noen dager tenker jeg at det er helt greit, mens andre dager får det meg til å føle meg som verdens verste mamma. Mest sistnevnte, selvfølgelig.

Preglife
Dette er hovedsakelig en graviditetsapp som var svært hjelpsom med å fortelle om min og barnets utvikling i svangerskapet, men i etterkant har den også holdt meg oppdatert på utviklingstrinnene til bebis. Kjekt! For med en gang man har vent seg til væremåten til bebis så endrer den seg, noe som er helt normalt siden hun tross alt vokser, men i starten tenkte jeg titt og ofte “Fuck. Nå er ungen min er ødelagt.” Og så klikket jeg inn på denne app’en og fant ut at hun er (forholdvis) normal.

Smokk
Da jeg sto i butikken en dag kom en gammel dame bort til meg for å fortelle meg hvor søt bebis var der hun satt i bilsetet sitt (vi har en Stokke Trailz vogn hvor man kan bytte på å feste bag og bilsete på understellet. Superkjekt! Og bebis sitter selvfølgelig ikke for lenge i bilsetet…) med enorme klinkekuler og en smokk hun smattet iherdig på. Damen berømmet også hvor rolig hun var, hvorpå jeg fortalte ta det var stille før stormen, men det trodde hun ikke noe på. “Hun der ser ut til å kose seg helt fint! Og som svigersønnen min sa: Den som oppfant smokken skulle ha fått fredsprisen!”
Godt poeng. Bebis har fått en helt annen ro etter at hun fikk smokken. I starten fikk hun alt for mye mat og gulpet som en galning fordi vi trodde hun ga oss matsignalet hver gang hun hadde et suttebehov. Etter smokken kom inn i bildet slapp hun å bli overforet, vi slapp å bli dynket i gulp og hun ble en roligere baby. WIN.  


Åja… Smokkesnor er også et must…! 
Har hindret mang en smokk fra å forsvinne…
Ikke minst så halverer det antall ganger man må sterilisere eller vaske den.

Stellebag
Denne er nesten litt åpenbar, de fleste med unge har vel en stellebag… Men visste du at man får en gratis stellebag med Lille Go’ produkter av Kiwi hvis du er Trumf-medlem? Og at du også kan få en bag med produkter fra Rema 1000? OG du kan få en boks med babystæsj fra Apotek1 hvis du laster ned app’en deres?
Vel, da vet du det.

To be continued…

Graffiti Junction

Trenger du en bok å lese?
Eller kanskje du bare vil se på bilder?
Eller ha en bok på stuebordet som du kan skryte av?

Fortvil ikke! Nå har det kommet en bok som dekker alle disse behovene! “Graffiti Junction” av Gjermund Hansen og Eric Ness Christiansen er en eksklusiv coffee table book som tar for seg en rekke graffiti og street-art prosjekter rundt om i Norge, men hovedsakelig Drammen. Printet på høykvalitets papir tar (hobby)fotograf Gjermund Hansen ett dypdykk i kunstverkene malt eller i regi av graffitikunstneren Eric Ness Christiansen. Her tas det fokus på detaljene, den grove teksturen i underlaget og de unike strekene. Boken er nesten majestetisk der den rommer 200 sider pakket inn i ett massivt format og putecover.

Gjermund Hansen står også for bokens tekst, men der må jeg nok skuffe deg som ble fengslet av dette innleggets første setning… Boken kan ikke skryte på seg å være spekket med litterært innhold, men det er godt skrevet og virkelig verdt å få med seg! Forordet er ført i pennen av Åsmund Torkildsen, direktør ved Drammens Museum.

Boken hadde releaseparty på Gummibaren 26.10.17 hvor utgiverne signerte bøker til krampa tok dem og slampoet Hajoken sto for underholdningen. StayOne, en av Norges fremste graffitimalere sa til Splitcity Magazine “Når bokslipp festen har et publikum i alderen 30 til 60 år, så har vi kommet til et artig kapittel i spraykunst historien. Boka er av svært god kvalitet og har et gjennomtenkt oppsett som gjør at den passer spesielt godt for det nyere publikummet av diverse spraykunst-sjangere. Sammen med mange figurative vegger har også writerne fått en fin plass i boka. 1994-holdningene (nulltoleranse politikken, red. anm.) er på vei til å bli begravet en gang for alle. Det er også en fantastisk ting at den er trykket lokalt i Drammen, i en tid der ca. 70% av norges trykkerier har måttet legge ned de siste 10 årene, fordi veldig mange, inkludert staten, sender alt til trykk i Øst Europa. Kjøp boka med god samvittighet”. Her kan man forøvrig legge til at for hver solgte bok blir det i samarbeid med Basecamp Foundation plantet ett tre i Masai Mara, Kenya! Så boka gir mange måter å bøte på samvittigheten samtidig som den gir viktig kulturell kunnskap. Løp og kjøp!

Boken kan bestilles fra [email protected] eller så kan man kjøpe den hos Galleri Athene i Drammen, Galleri Ramfjord i Oslo eller Kunstnersenteret i Buskerud.

Og aprops Galleri Athene…Hvis du kjeder deg i helga så ta en tur innom galleriet i Drammen og sjekk ut pop up utstillingen “Graffiti Junction“! Der vises en rekke prints fra den eksklusive kunstboka som det også er mulig å kjøpe. Igjen så er det bare løpe og kjøpe… Men denne gangen må man løpe litt kjapt siden utstillingen bare varer frem til søndag 5 november.