Skriblerier

Det er ikke mye skrivelyst om dagen. Nå og da så popper det opp en lys ide man kunne fått ned på papiret, men innen jeg kommer meg foran pc’en har det forduftet som dugg i solen. For det har jo vært nok av emner å ta av: Metoo, OL, vaksiner, opphenget vårt på “Broen”, den nylig utleste “Opprinnelse” av Dan Brown og ikke minst den voksende klumpen av kjærlighet som for tiden styrer husholdningen vår.

Sistnevnte er jo også årsaken til hvorfor jeg aldri har særlig motivasjon til å skrive i utgangspunktet. Når bebis er i seng og kvelden senker seg så vil man helst bare krype under dyna og sove, men man ender selvfølgelig opp med å pløye seg gjennom TV-serier og bøker. Og blandingen av det og en baby som syns det er gøy å våkne hver gang hodet mitt endelig treffer puta så har de siste ukene vært særdeles søvnløse. Sendeskjemaet til OL i Pyeongchang har heller ikke vært særlig behjelpelig på det området. 

Heldigvis har vi familie som stiller opp når arbeidsmengden til samboeren blir umenneskelig stor og undertegnede begynner å vise tegn til insomnia. Dessverre har jeg enda ikke lært meg å benytte sårt trengte timene alene til noe fornuftig. Tid som burde brukes til å sove blir atter en gang brukt til å pløye seg gjennom idiotboksen og lesestoff og får man vet ordet av det sitter man bebis i armene igjen. Like trøtt og like etter skjema med alt som burde vært gjort av husarbeid og andre gjøremål. 

Men jeg skal ikke klage på de søvnløse periodene. De er både få og korte. Bebis er stort sett flink til å sove hele natta bortsett fra i når hun hopper litt i utviklingen eller har endring i kostholdet så det er jo bare snakk om noen søvnløse dager. Det bare føles som de varer en evighet, men det er bare fordi dagene er så lange. Bebis lider av lakenskrekk om dagen, uansett hvor lite hun har sovet på natta, så hun har bare noen korte powernaps og de resterende 10-11 timene er man nødt til å være kokk, kjøkkenassistent, vaskehjelp, spa-ansatt, personlig trener og underholdningsartist. Så… Dagene blir i grunn lange uansett om hun har sovet lite om natta eller ikke. 

Jeg ville egentlig bare sutre litt. Og forklare fraværet. Fordi jeg ikke orker å skrive om noe annet.

 
Noen ganger trenger underholdningsartisten en pause og
da fungerer vaskemaskinen perfekt som vikar. 
Mer barnevennlig enn TV!

Gullkorn fra venninnemunn

På biltur:
Bolla: Ta til høyre.
Meg: Her?
Bolla: Nei, den andre høyre!
Meg: Mener du venstre?
Bolla: Ja.

 

Jeg og ei venninne diskuterer om vi skal på Foo Fighters konsert og jeg tar opp da hun på begynnelsen av 2000-tallet ble spyttet i trynet av Dave Grohl under en konsert i Oslo:

 

Ting babyer gjør – Del 2

For å lese del 1, trykk HER.

Gulper
Vår baby er heldigvis ikke av typen som gulper mye, men når hun først gjør det så er det selvfølgelig høyst upassende. Hun kan gå en hel uke uten å gulpe, men hvis vi skal bort eller få besøk og jeg har pyntet henne opp så gulper hun masse en halvtime etter påkledningen. På henne, på meg og gjerne et møbel i samme slengen.

Kaster ting
At babyer kaster ting rundt seg skal visst ha noe med at de ikke har kontroll over armene sine (se del 1), men jeg har mine tvil. Det føles som svært tilsiktet når bebis treffer hodet mitt med en av lekene sine. Hun virker faktisk ekstremt treffsikker.

Sikler
Jeg har sett babyer sikle før, men at de kunne sikle  mye… Det var jeg ikke klar over. Bebis sikler så mye at når hun ligger på ryggen og lager lyder ender hun opp med å hikke. Og dessverre for henne har hun arvet hikkingen min; den pågår lenge. Og med dette har hun også arvet irritasjonen min når den ikke gir seg…

Snakker tull
Til å jatte hele tiden så har de jaggu lite fornuftig å si. De er også elendige til å konversere. Det er som å snakke til en vegg.

Tisser og bæsjer når de vil. Og hvor de vil.
Babyen har stort sett hatt på seg bleie i 23 timer og 58 minutter. Selvfølgelig tisser hun i løpet av de to minuttene hun er uten bleie når jeg bærer henne fra stellebordet til badebalja. 
Her om dagen lå hun naken på et tisselaken på gulvet for å få beveget seg litt uten klær og bleie… Jeg satt ved siden av, pekte og ba henne rulle hit og dit. Plukke opp leker og legge fra seg leker. Overraskende nok gjorde hun som jeg sa og i slike øyeblikk kan man nesten ikke unngå å tenke “Dæven, ungen min er geni.” Og så bæsjet hun på gulvet.