Mars

Oh lord, bloggstrategien min har gått litt til hælvete. En hel måned uten ett eneste innlegg… Jaja. Fordelen med barn er at man kan skylde på barnet for at ting ikke går som det skal… Sånn ellers i livet så har i grunn ting gått som det skal. Overraskende nok. Starten på mars var enormt stressende siden bebis skulle ha navnefest og mammaen tenkte det var en god ide å holde selskapet hjemme og stå for maten selv… Det hele kunne nok gått litt smidigere hvis jeg bare hadde vært litt smartere med hensyn til menyen, men neida… Av alle matretter i hele veien tenkte jeg at tapas var en god ide. Samboeren ville gjerne ha spekemat, noe som virket lurt fordi da trengte man ikke kokkelere noe kjøtt… At tapas inneholder syvtusenogsekstiåtte ulike småretter gikk meg hus forbi. Syvtusenogsekstiåtte retter som måtte lages enten samme dag som festen eller dagen i forveien. Med dette – i tillegg til vasking, pynting og bordplassering – så var jeg mildt sagt overarbeidet. Og det hele toppet seg dagen i forveien da alle stolene vi skulle låne ble levert på døra… De var knallrøde. Og fargetemaet mitt var lilla. Jeg klikka. Ikke sånn “shit, dette var kjipt”, men sånn full skriking, hytting med neven mot himmelen og masse tårer. Søster’n så ikke noe annet valg enn å løpe av sted til nærmeste tekstilbutikk og handle 50 meter med lilla stoff som hun pent knøt rundt stolene og avverget en fullstendig meltdown hos undertegnede.

Selve navnefesten er fortsatt litt sånn blurry. Jeg våknet tidlig og med god hjelp fra mamma og søster begynte vi matlagingen før vi stresset i vei med påkledning og reise ned til Union Scene hvor selve navneseremonien fant sted. For min del så var det bare å løpe inn og løpe ut igjen for å stresse videre hjemme med de siste matrettene før ankomsten til gjestene. Heldigvis gikk hele greiene veldig bra, men dette er ikke førstehåndsinformasjon for min del. Jeg husker ikke noe, så jeg må bare belage meg på det andre har fortalt meg. Folk ble i alle fall mette, det var mye latter rundt bordet og bebis fikk en hel masse fantastiske gaver. Oppryddingen av festen tok derimot ukesvis og det var først da vi reiste på hytta i påsken at jeg følte at ting hjemme var sånn nogenlunde på stell. Det ligger fortsatt noe tapas igjen bakerst i kjøleskapet som antakelig har grodd frem en ny type penicillin, men det problemet tar jeg tak neste gang kjøleskapet skal ryddes. En av mange ting som står på “to-do” lista mi.

Bebis rakk jo også å fylle 7 måneder i mars og er for tiden en aktiv liten krabat, men mammaen i huset har ikke vært så flink til å begrense enkelte aktiviteter så det ser ut som hun lærer det meste i feil rekkefølge. Hun begynte tidlig å løfte hodet og ville gjerne sitte så fort hun fikk styrke i ryggen. Dette tillot vi uten å tenke på at hun kanskje burde ha ventet med dette til hun kunne sette seg opp selv… Så det vi har nå er en baby som kan sitte, stå og gå (ikke uten støtte selvfølgelig), men som ikke aner hvordan hun kommer seg fra rygg og opp i sittende stilling. Hun syns heller ikke krabbing er særlig spennende, så hun belager seg stort sett på å bli båret rundt. Hun kan til nød dra seg bortover gulvet om det finnes noe spennende på den andre siden, men denne aktiviteten får henne til å se – og høres ut – som en statist på “The Walking Dead”. Dette irriterer vettet av meg så for tiden jobber jeg aktivt med å hjelpe henne til å finne ut av dette sjæl mens samboeren derimot tar det hele med knusende ro. “Har du noen gang hørt om en 16 åring som ikke kan sette seg opp selv? Nei. Nettopp. Det kommer seg.” 

Så kort oppsummert: Hele mars gikk i grunn til babyrelaterte saker, akkurat som de 6 månedene før det (og de neste 18 årene av livet mitt), men nå som hun endelig begynner å vise tegn på å være et eget menneske er det litt mer gøy å være rundt henne (bortsett fra når hun oppfører seg som en zombie) og dagene fyker i vei. Mars var også en tung og stressende måned på grunn av navnefesten og mørketiden som holdt på å ta knekken på meg. Nå er dagene lysere, og humøret deretter, så jeg har fått masse ny motivasjon når det gjelder å aktivisere både meg selv og bebis. Kanskje jeg til og med klarer å klemme ut litt flere innlegg her. Vi får se. Kos dere med våren!


Fra slutten av mars… Snøen er heldigvis borte nå…