Los Valentinos

FYI: Dette er ikke et annonseinnlegg, kun et helt vanlig “se på maten jeg har spist” innlegg. Men jeg vil gjerne bli sponset med mat altså. *Hint hint*

Men når det er sagt så kan jeg jo egentlig ta denne maten som spons for den var jo faktisk gratis for min del. Dette var jo tross alt på Valentines Day, den internasjonale dagen for meningsløs pengesløsing i kjærlighetens navn. Vi skulle selvfølgelig ikke være noe verre (bedre?) enn andre, og jeg, feministisk som jeg er, tok det for gitt at samboeren spanderte. Neida. Det var faktisk den tomme bankkontoen min og lommeboka full av støv og fluer som var årsaken til at samboeren måtte ta på seg spanderbuksene sine, som var omtrent like støvete som lommeboka mi… Vi hadde derfor ikke noe annet valg enn å feire kjærligheten på budsjett og med bebis godt plassert hos farmor og farfar så dresset vi oss opp og dro på… Los Tacos.

Nå. Dette hadde sikkert vært ekstremt skuffende om man er av den kravstore typen, Los Tacos er jo litt som den meksikanske versjonen av Subways. Men for en enkel sjel som meg, med forkjærlighet for nachos og margaritas så viste dette stedet seg å være oppimot himmelsk. Det hjalp også på budsjettet at vi kunne få 50% avslag på hele ordren (minus alkoholen) hvis vi lastet ned  appen deres og bestilte via den. For oss endte maten opp med å koste hele 122 kroner. En sum vi lett kunne ha svidd av på en forrett et annet sted. (Se hvor flink jeg kan være på å reklamere for mat. *Hint hint restaurantbransjen*)


Men selv om stedet var billig og tilbudet bra, var det egentlig noe god mat? JA! Det var fin størrelse på porsjonene, grønnsakene var friske og dressingene smakfulle. Man kan velge mellom ferdigrett eller å mikse sin egen bolle, burrito eller taco. Jeg skal helt klart lage min egen miks neste gang for de hadde mye godt å velge i.
Når det kom til drikken var historien derimot litt annerledes. Jeg gikk for margarita med smak av pasjonsfrukt, som klassifiserte seg mer som saft enn alkoholholdig drikke, men det skal sies at hun bak kassa ikke prøvde å selge det inn som verdens beste cocktail heller, så med lav forventning så ble vi i grunn positivt overrasket. Det viktigste var at den inneholdt alkohol for det er tross alt et must når man skal være på rumlemantisk date. Ellers blir det litt kleint.

Hilsen en som er veldig romantisk på fylla. Svært lite ellers. Og som elsker nachos.

Pølseproblematikk

//Repost

Kjører en liten repost fra gamlebloggen og vi skal gå hele to år tilbake i tid og finne et innlegg som startet med hele Norges pappablogger; Pappahjerte.
En varm julidag i 2016 kokte det nemlig litt over denne fyren som, i likhet med mange mennesker før ham, har undret seg over følgende (listen er kopiert fra bloggen hans): 

  • 8 grillpølser
  • 3 bratwürst (3 for 2-tilbud = 9)
  • 10 lomper
  • 6 store pølsebrød
  • 12 små pølsebrød

 

  • 8 hamburgere (én type)
  • 4 hamburgere (en annen type)
  • 2 veggisburgere
  • 6 hamburgerbrød
     

Jeg antar at dere er oppegående nok til å se problemet, men for ordens skyld:
Antall pølsebrød/lomper i en forpakning stemmer ikke overens med antallet man finner i pølsepakkene. Og jeg er enig i Pappahjerte, dette er et problem som genererer store logistikkproblemer (og jeg jobbet 11 år med logistikk). 

Om man bare har behov for ei pølsepakke, så er det nogenlunde enkelt å regne seg ut til antall lomper/brød. Velger man lompe vil man ha to lomper til overs. Velger man brød kan man ende opp med to for lite, evt fire for mye. Uansett, hoderegningen er forholdsvis enkel. Det blir derimot verre når man f.eks skal handle inn grillmat til jobben. Som i min tid besto av 24 sultne menn.
Alle skulle ha minst to pølser hver som tilsvarte 48 pølser. Halvparten vil kanskje ha lompe, resten ville ha brød. Gjerne ulike typer brød også. Eller ulike lomper. Og så måtte man begynne å regne mens man sto der i butikken da samtidig som man prøvde å holde orden på hvor mange grove pølsebrød man fikk på ei pølsepakke. Men så var det jo 12 brød i posen. 8 pølser i pakka. 4 til overs. Men hvis man tok to pakker med grove brød så gikk det opp med 3 pakker pølser…. Så for å gjøre hoderegningen enkel for seg selv så begynner man å danderer grupperinger i handlevogna for å klare å holde en viss oversikt. 2 pakker grove brød med 3 pakker pølser i et hjørne. 1 pakke speltlomper med 1 pakke grillpølse, men man må huske på at der blir det to til overs… Og slik står man mens man desperat prøver å få pølsekabalen til å gå opp. Noe den aldri gjør. ALDRI.

Man rekker aldri å finne en løsning før man blir innhentet av dyp fortvilelse og frustrasjon, og før man vet ordet av det så man ender opp med å kjøpe ønsket antall pølser mens man lesser handlekurven full av ulike brød og lomper og krysser fingrene for at det er nok. Det hadde jo vært så mye enklere om antallet i disse pakkene samsvarte med hverandre. I hvert fall for oss med dyskalkuli. Men jeg skjønner at dette problemet ikke er noe problem for dere som kan 8-gangen utenat. Og det er jo egentlig ikke sååå vanskelig å regne seg frem til dette hvis man vil. Dessuten trenger vel de fleste av oss hjernetrimmen også. Men trenger vi all den overflødige maten? For det har stort sett vært den største årsaken til min irritasjon rundt dette. Det ligger alltid igjen pølsebrød eller lomper. ALLTID. Og disse går i 90% av tilfellene i søpla. 

Hvis ikke det å belemre forbrukerne med slik vanskelig hoderegning er en god nok grunn til at pølse – og pølsebrødsprodusenter skal snakke sammen, så ville jeg i hvert fall trodd at det å kaste mat er et dugelig argument. MEN NEIDA. Isteden flommer kommentarfeltet til Pappahjerte over av en hel masse tips og råd for hva man kan bruke disse ekstra lompene til, men å be produsentene om å gjøre en endring så vi IKKE trenger å sitte med ekstra brød? Nei fysj for noe idioti! For å komme med slike ønsker, eller påpeke at dette er noe vi kanskje burde vurdere å gjøre en endring på, det er visst bare tull folk her til lands gidder å bry huet sitt med. Siden vi har så ufattelig mye ekstra tid å rutte med. Det er nemlig et jævla I-LANDSPROBLEM.

Og det er jeg forsåvdt enig i. Sutringen til folk som ikke skjønner problemstillingen gjør det til et i-landsproblem. “Herregud, det er jo bare mat” sa folka som bor på en bitteliten brøkdel av denne planten. En planet som har problemer med både hungersnød og fedme. I et land som kaster 5 TONN mat hvert TIENDE MINUTT. Men det er klart at dette problemet er idiotisk når det finnes så mange andre lure ting man kan gjøre for å unngå den overflødige maten. Som f.eks:

– Fryse de ned.
Regner med at de fleste her er veldig flinke til å ta med seg både ei lompe og et brød hjem etter en grilltur i skogen for å putte den i fryseren? Men når det er sagt så har jeg prøvd på dette hjemme. Og hva endte jeg opp med? 8 pølsebrød i fryseren som var fryst ned på fullstendig ulike tidspunkt, hvorav et brød hadde ligget der i over et år eller er mer. Sorry, men dette er ikke matvarene jeg drar frem neste gang det er pølsefest. Men det største problemet mitt er faktisk det å huske på at pølsebrødet ligger i fryseren.

– Gi de til fuglene
Vel, når du først er ute i den skogen så er det langt bedre å gi dette tilbake til naturen, enn å drasse de med seg hjem, MEN undersøkelser viser at fugler ikke har godt av brødmat. I små mengder ja, men daglig foring er visst like sunt for fugler som det daglig inntak av junk food er for mennesker. Noen tror også at det er bra og bare dumpe brødrister litt rundt omkring så fuglene har et lite lager med mat, men det viser seg at dette tiltrekker seg i større grad rotter enn fugler.

– Spise de opp
Aah, det gode gamle argumentet om at når folk sulter i et land så må vi spise mer i et annet. Det er ingen vits i at vi skal trøkke i oss mer mat kun fordi vi ikke gidder å finne løsninger på hvordan vi skal redusere matsvinn på andre måter.

– Lage toast
Dette punktet er jo forsåvidt akkurat det samme som punktet over, men jeg liker at vedkommende i dette tilfellet presiserer at det er snakk om toast. Rettere sagt: “Lag en fuckings toast da, om det er så viktig at det ikke er matsvinn.” Tett etterfulgt av: “Og burde ikke plastikkposen den ligger i blitt bytta ut med noe mer miljøvennlig?????”. Huff ja, ser ut som vi har fokuset på feil sted. Matsvinn har visst ingenting med miljøet å gjøre.

– Kjøpe fem pakker brød og seks pakker pølser
Og denne fyren legger til: Vanskeligere er det ikke! Men hva om man bare er to stykker som skal spise pølser? Hva faen skal man med fire ekstra pakker med brød og fem ekstra pakker med pølser?

Men vi skal ikke gjør for mye narr av disse rådene.
Disse menneskene forsøker i det minste å finne løsninger, og det er mer enn hva man kan si om den sedvanlige gjengen som bare klager. Du vet, de som oftest klager på at andre klager over problemstillinger de selv ikke bryr seg noe om. De som syns avisa er teit som skriver om slik agurknytt midt i grillsesongen. Og så må de jo også sutre litt over at saken får mediadekning for det er jo helt uforståelig at en sak med 189 KOMMENTARER trender…. Og dessuten kommer det fra en blogger. Bare det er jo grunn nok til å fnyse av saken. Bloggere skriver jo bare om tulleting. 

Kan de fleste av dere med hånda på hjerte si at dere alltid gjør noe fornuftig med den ekstra lompa eller det ekstra brødet? Er dere virkelig så flinke? Jeg er IKKE så flink. Faktisk så innbiller jeg meg at den siste lompa eller at det siste brødet vil gå ned i magesekken på høykant. Jeg må bare vente litt. Kanskje ta den dagen etter. Og så går den litt i glemmeboka. Kanskje dagen derpå igjen? 
Og plutselig kommer cravingen etter pølsebrød med chiliketchup og bodsennep, så man spretter opp av sofaen og løper mot kjøkkenet… Hvor man blir møtt av noe brunt og grønt i en plastikkpose. Maten har allerede mugnet. Så den går selvfølgelig i søpla.

Min personlige brødfavoritt er Hatting Lille Høvding Pølsebrød. 12 pølsebrød i en pakke på 360 gram. 30 gram per brød. Av erfaring pleier det å ligge igjen 2 brød etter våre pølsefester her hjemme. Det er til sammen 60 gram. Og hvis dette skjer 10 ganger i løpet av et år så har vi kastet 600 gram med mat. Det er 1/2 kilo. Og hvis bare 10 andre mennesker gjør det samme som oss så tilsvarer det 6 kg mat i søpla. Regnestykket i seg selv burde jo forklare argumentasjonen når det kommer til matsvinn.

Og kan vi ikke være ærlige nok til å innrømme at de fleste av oss er latterlig dårlig på dette? 
For jeg har vært på nok av grillfester til å vite at det er sjeldent pølser igjen, men lomper og brød er det alltid nok av. Og det havner som regel i søpla. Og så kan man jo spørre seg (igjen): Er dette egentlig bare et idiotisk i-landsproblem? Å klage over innholdet i disse forpakningene når de fleste av oss har både frysere og toastjern? At det er vår egen latskap som ønsker fokus på dette problemet så vi skal unngå å føle skyld når maten går i søpla? Til det siste spørsmålet er det vel et utvilsomt “ja”. Det skyldes nok en dose latskap at man ønsker en endring av dette hos produsentene. En liten porsjon dårlig samvittighet. Men er det ikke akkurat det vi burde føle når vi kaster bort MAT på den måten? Og så sitter det masse folk der ute og syns det er teit at man vil gjøre noe med det. Snakk om å ha det i overkant godt.

Men fortvil ikke! Jeg har funnet en utmerket løsning på problemet, og det kan vi takke NRK og EM for (red. i 2016). Først og fremst må jeg påpeke at jeg har vokst opp med en pølsoman av en far (som også har bidratt til å gi meg god innsikt i brød – og lompesvinn), og jeg hadde egentlig aldri trodd at jeg vil møte noen som kunne overgå hans fascinasjon og interesse for pølser. Det var helt til jeg hørte Tom Nordlie kommentere fotballkampene under siste EM. Der skortet det ikke på pølserferansene altså! Feilpasninger var pølse uten ketchup og en finte ble til pølse i brød. Det skal sies at flere påstår at dette skyldes et gammelt ordtak “å bli fintet i pølsebua”. Men jeg vet bedre. For Nordlie har vært i overkant glad i å bruke matreferanser før han, men da har det gått i både pomme frites og fruktfat. Så jeg antar at matreferansen kommer av hans nåværende matavhengighet. Så her kan vi ta et slag for miljøet OG hjelpe et medmenneske… Send alle overflødige lomper og pølsebrød til Tom Nordlie! 


Foto: TV2

Chili Cheese

…When you suffer from a retarded chili cheese addiction….


My partying days are over… 
Men det å kjøre opp til Burger King blir fortsatt ikke noe enklere i fremtiden. Heldigvis.
​Chili cheese… Jeg elsker deg, men forholdet vårt er langt i fra sunt…
Dette må avsluttes!


Nå har jeg slutta å kjøpe chili cheese man kan lage selv hjemme.
De man putter i ovnen smaker ikke det samme (og osten renner jo bare ut…),
og jeg nekter å fritere de fordi jeg er livredd for å bruke olje.
Heldigvis.

*Oppdager at McDonald’s oppi gata har begynt å servere chili cheese igjen*

A Taste of Heaven

For å gjøre ferdig en malejobb trengte samboeren flere spraybokser, og siden han måtte helt inn til Oslo for å kjøpe disse så ble jeg med slik at vi kunne ha en roadtrip og litt kvalitetstid sammen. Planen var egentlig å bare kjøre inn til Carl Berner og ut igjen, men så kom samboeren på et ganske så lurt sted å dra med seg en gravid og over gjennomsnittet matglad dame: Mathallen!

Jeg har aldri vært i mathallen før, så det var en morsom opplevelse å få gå rundt å se på all den spennende maten, og ikke minst få smake på diverse ost og pannekaker. Men det aller beste var da samboeren bladde opp et par hundrelapper for at jeg skulle få med meg 12 herlige makroner hjem.
JEG ELSKER MAKRONER.

Vel, for tiden elsker jeg alt som er nedsukret og dynket i sjokolade, men luftige og smakfulle makroner fra Sebastien Bruno er i en klasse for seg. Blant de seks ulike smakene ble kaffe, pistasj og chili favorittene mine, og selvfølgelig sjokolade. Ingenting slår sjokolademakroner. Jeg kan bade i sjokolademakroner. Spise de til frokost, lunsj, middag og kvelds. Heldigvis er de litt for stive i pris til at det er lønnsomt, og heldigvis klarer jeg ikke å lage makroner selv. Så de er en sjelden nytelse.
Og nå har jeg spist opp alle sammen.   

Skamfull

Så… Jeg har gått på en smell. Vel… Det er i grunn noe jeg gjør ofte, vanligvis fordi jeg er elendig på å planlegge og har fullstendig mangel på selvkontroll, men det er en ting jeg har vært mektig stolt av de siste 3 årene og det er avstanden jeg har tatt fra å spise kjøtt. 
En stolthet som nå har fått seg en grundig knekk. 

Jeg har selvfølgelig lagt skylda for dette over på bebisen, og da indirekte samboeren. Denne umenneskelige cravingen som har kommet over meg er et resultat av ustabile smaksløker, en typisk bivirkning av det å være gravid. En dag klarte jeg rett og slett ikke motstå fristelsen, noe som egentlig var ganske merkelig siden jeg ikke har vært spesielt fristet til å spise kjøtt i løpet av de 3 siste årene, men plutselig gikk det helt rundt for meg da jeg så søster’n fortære to Leiv Vidar pølser.
En time senere hadde jeg fortært det samme. 

Siden ingen var tilstede under sprekken min hadde jeg en plan om å holde det for meg selv, men da samboeren kom hjem senere samme kveld lyste jeg regelrett skam. Jeg måtte selvfølgelig tilstå, og forventet at han kom til å gi meg dårlig samvittighet for feilgrepet mitt. Slik han gjorde sist…:

Men mannen er jo en kjøtteter, og siden jeg bærer barnet hans så var han visst redd for å få en “veggis-unge”, så han ble mer oppmuntrende enn fordømmende. Men jeg lovet meg selv at det bare var en engangsforeteelse. Og det var det også. Helt til vi skulle på utstilling og han stoppet innom McDonald’s på vei opp dit og fikk “tilfeldigvis” med seg en ekstra quarter pounder…

Jeg klarte ikke motstå fristelsen da heller. Og siden jeg hadde gått på kjøttsmellen to ganger så bestemte jeg meg for å benytte anledningen til å pløye meg gjennom en del matretter som ikke hadde vært på menyen de siste 3 årene, og i ukene som fulgte fikk jeg dyttet i meg en pakke dansk salami, Farmors trøndersodd, kebab, kjøttdeig til tacoen, kyllingbaguett, kyllingvinger, angusburger, calzone fra Smak, hamburger fra Åssiden Grill og pepperbiff på Stallen. Sist ut var samboerens hjemmestekte indrefilet:

På en måte så skammer jeg meg ikke siden avholdet mitt fra kjøtt de siste årene har vært en enorm besparelse for miljøet (og lommeboka mi), men på en annen side så er det temmelig flaut at jeg har bidratt til den stygge kjøttindustrien, så det er bare å komme seg tilbake på salatvogna så fort som mulig. Og selv om jeg kommer til å savne noe av maten (spesielt trøndersodden til farmor) så har jeg også fått bekreftet at det er flere av rettene jeg fint kan fortsette å holde meg unna (kjøttdeigen til tacoen virket rett og slett overflødig og jeg skjønner ikke lenger hva som er så digg med kebab).
Det var et koselig gjensyn, men jeg håper det blir lenge igjen til neste gang.

Food porn…

…Når man ikke er så kravstor…


Har ikke toastjern? Bruk vaffeljernet!

…Når man er litt for glad i ost…


 

…Når man får mamma til å lage mat…


Syltetøy av markjordbær fra min egen hage!

…Når man har date night…


*savner vin*

Living on the Edge

I går følte jeg for å være litt crazy. Leve litt på kanten og pushe grenser.
Så jeg drakk Lipton Tea fra en Starbucks Coffee kopp.

Det føltes godt å slippe seg litt løs. Selv folk på instagram syntes det tok helt av. Og siden jeg var så godt i gang dro jeg strikken enda litt lenger og lagde salat i en chips bolle.

Usikker på om det går an å toppe en så ekstrem og utagerende dag som dette.