Spinking og Sparing

Siden økonomien min ble kraftig redusert i høst har jeg måtte revurdere mye av pengebruken min, og ikke minst ha langt mer kontroll over utgiftene mine enn tidligere. Nå bor vi jo også i hus med større lån og større utgifter, så det er viktig å holde seg a jour med alt. Før, da jeg hadde jobb og leilighet, hadde jeg høy inntekt og lave utgifter, så det var lett å leve herrens glade dager. Jeg klarte fortsatt å blakke meg hver måned fordi pengene gikk til fyll, uteliv og alskens dritt. Det er ganske irriterende å tenke på hvor mye jeg kunne spart og fått ut av alle de pengene om jeg var like oversiktlig som nå, men som en meget smart spareblogger sa: Det er en læringskurve som måtte til.

Sparebloggeren er forøvrig Voksen til slutt, absolutt verdt en kikk om man er nysgjerrig på gode sparetips og måter å sette opp budsjett. Jeg er forholdvis ny på både budsjett og sparing (når det gjelder privatøkonomien), så jeg har mye å lære og syns det er spennende å lese tips og råd fra andre. Så da sparebloggeren lurte på om jeg ville være med på en runde fellesinnlegg, hvor ulike bloggere svarer på diverse spørsmål om sparing, var jeg i grunn ikke i tvil. Moro fordi jeg det gir meg en unik sjanse til å tenke nøye over egne valg, og moro fordi jeg får muligheten til å lese hva andre gjør i de samme situasjonene. Forhåpentlig vil noen lære noe av meg, og jeg lærer noe nytt av andre.

1. Hva er den viktigste, sparsomme tingen du gjøre hver dag for å spare penger?
Siden jeg fortsatt er i en fase hvor jeg må kjempe om å være sparsom så må jeg konstant vurdere behovet mitt før jeg kjøper noe. Da vi flyttet inn i leiligheten vår i 2011 bestemte vi oss for å holde antallet ting og eiendeler på et minimum, så jeg er veldig flink til å ikke kjøpe unødvendig dill til hus og hjem. Den daglige kampen omhandler mat. Og som en overkant matglad og gravid kvinne så er ikke dette en lett kamp heller… Men det beste for meg er å ha en oversikt over faktiske kostnader, så jeg fører regnskap over hva alle måltidene våre koster. Så når jeg står på butikken og vurderer å kjøpe en ferdigsalat så er det enkelt å la være når man vet at en kan lage det samme selv for en fjerdedel av prisen. Det har absolutt gitt meg en større boost når det gjelder å bli flinkere til å lage mat hjemme, men det hender selvfølgelig at jeg faller for fristelsen til å kjøpe take away. Men det skjer som regel på samboerens bekostning…

2. Hva er din beste tips/strategi for å spare penger på husholdningskostnader?
Ha oversikt over alle utgifter og følg med på både vann og strømforbruk. På sommertid så er det lurt å skru ned varmekabler, og siden det er så lyst ute så trenger man heller ikke å ha på så mye lys inne. Sparepærer og LED-lys er også fint å bruke, alle monner drar. Det er forøvrig en god ide å aldri ha på verken lamper eller varmekabler unødvendig. Og har man mulighet til å investere i varmepumpe så er dette en super måte å unngå å bruke varmeovner, disse har en tendens til å dra mye strøm. 
Skru av vannet når man pusser tennene, og aldri la det renne uten grunn. Kan man også minimere bruken av varmtvann så er det veldig fint (kaster litt stein i glasshus her fordi jeg elsker lang og glovarm dusjing…). Både vaskemaskiner og oppvaskmaskiner pleier å ha økoprogrammer som reduserer strømforbruket. Har man mulighet til å henge opp klær så er det bedre enn å bruke tørketrommel. Og selvfølgelig vaske klær så sjeldent som mulig, og med full maskin. Jeg har også blitt flinkere til å bruke samme plagg i flere dager eller henge det tilbake i skapet hvis det verken er skittent eller lukter.

3. Hva er ditt beste tips til å spare penger på mat og husholdningsprodukter?
Jeg er heldig som bor i en by med 8 ulike butikker i nærområdet, så jeg følger konstant med på tilbudene deres og får derfor alltid handlet enkelte husholdningsprodukter og matvarer til redusert pris. Litt avhengig av hva vi har behov for så sparer jeg omlag 600-1000 kroner i måneden på dette. Cluet er også å handle det man trenger på salg. Ikke la deg lure av fancy salgsplakater… Å kjøpe noe på salg som man egentlig ikke har behov for er det samme som å bruke penger unødvendig.  

4. Hva er ditt beste tips til å spare på klær? 
Før kunne jeg dra på shopping og blåse bort et par tusen på klær som jeg syntes var fine. En periode var jeg f.eks hekta på kule t-skjorter og endte da opp med å ha tonnevis av t-skjorter og ingen bukser… Nå handler jeg litt etter hvert og kun etter behov. Hvis det er på tide med en ny bukse så ser jeg an hvor mye penger jeg har til rådighet og kjøper ingenting så fremt jeg er 100% fornøyd med valget mitt. Jeg kjøper heller en superfin bukse til 500 kroner enn f.eks tre halvdårlige til samme sum som jeg kvier meg til å bruke. Men jeg tråler ofte internett opp og ned etter gode tilbud som gjør at jeg får ganske mye valuta for pengene. Og hvis jeg kommer over klesplagg jeg liker på butikken så bruker jeg gjerne fem minutter på å sjekke om det er mulig å få det billigere på internett. Man får det ikke med seg hjem med en gang, men hvis jeg kan spare et par hundrelapper så er det verdt ventingen!

5. Hva er din beste strategi for å holde deg unna gjeld, eller betale ned gjelden?
Jeg jobber fortsatt med å betale ned kredittkortene mine… Men det viktigste er å betale mer enn det faste beløpet for det dekker som regel bare gebyrer og renter, så summene går sakte, men sikkert nedover. Det beste ville vært å ikke ha denne gjelden, men den kom heldigvis ikke av uforsvarlig bruk, men uforutsette kostnader jeg måtte ut med like etter at jeg mistet jobben i høst så det føles i hvert fall ikke ut som sure penger. Sånn alt for mye…
Når det gjelder netthandel så holder jeg meg unna handlekontoer og betalingsutsettelser. Skal jeg handle noe så betaler jeg enten upfront eller med faktura som kommer med forsendelsen. Kommer det faktura så legger jeg denne inn i nettbanken med en gang slik at den ikke glipper eller blir utsatt på noen måte. Jeg har en handlekonto som jeg er komfortabel med å opprettholde og den er på Ellos, men der setter jeg inn summen som blir brukt, og siden det bare er en konto så er den lett å holde styr på.  

6. Vennligst del en ting du gjør for å spare penger som folk ikke vet om?
Jeg har blitt en kløpper på å bruke kuponger! Meny og Coop er butikker som har rabattkuponger, og noen ganger gir de til og med bort varer gratis! Kan man laste ned ned en app eller melde seg inn et sted for å spare penger så har jeg ingen betenkeligheter med dette (selv ikke Æ-appen til Rema 1000 som ser ut til å være kraftig forhatt, spesielt her i Drammen etter at de nektet å selge Aass pils. Men den gjør at jeg får 10% rabatt på 10 produkter, i tillegg til rabatt på frukt og grønt… Så… Beklager Aass…) . Resultatet er at jeg har en hel lommebok stappet med medlemskort og stempelkuponger liggende i bilen i tilfelle jeg skal innom noen av disse stedene… 

7. Hvor viktig er det for deg å spare penger? 
Svært viktig, men dessverre ikke noe jeg har vært særlig flink til før (bortsett fra BSU). Det rare er at jeg klarer å spare mer nå enn da inntekten min var høy. Antakelig fordi det å miste jobben uten noe særlig buffer fikk meg til å innse hvor sårbar man er når man ikke har penger i bakhånd (og spesielt når det gikk opp for meg at vi må forsørge et bittelite menneske). Nå har jeg ulike kontoer for ulike spareformål. En til babyen, en til bryllupet vårt og en til generell sparing. I tillegg har både jeg og samboeren pensjonssparing for å sikre oss en god alderdom.
Foreløpig kan jeg ikke skryte av å ha spart så forferdelig mye, men jeg har vært flink til å ikke røre det som har blitt satt inn på sparekontoene og det er en god forbedring fra tidligere.

All my flowers are dead

Hagelivet har ikke gått som planlagt i år. Tidlig i sommer hadde jeg og mamma en god lukeperiode hvor vi fikk rensket opp gammelt rask, men å vedlikeholde dette har ikke gått som planlagt, jeg har rett og slett ikke hatt ork til å trimme buskene og dra opp ugress. De få gangene jeg har prøvd på egenhånd har ikke vært særlig vellykket, og ettersom verken bekken eller mageregion er samarbeidsvillige så har jeg bare latt hagen forfalle. Mamma har desperat prøvd å minne meg på at en dose vann med jevne mellomrom ville jo gjort underverker, da hadde i det minste halve hagen sluppet å , men til og med der har jeg kommet til kort. Selv gressplenen vår som var så frodig og fin har gått av med døden, men der legger jeg skylda over på samboeren. Gresset ble liksom aldri seg selv igjen etter at han klippet det sist. 

Mine manglende grønne fingre er forøvrig viden kjent.babyshoweren troppet ei venninne opp med en orkide, til vill latter fra de andre gjestene. “Den overlever aldri!”. Samtidig så fikk jeg også en plante som visstnok kan dø og gjenoppstå igjen, virkelig hardbarkede greier, og nå får vi faktisk testet ut hele den gjenoppstandelses-delen, den er halvveis dø allerede. Orkideen derimot, den lever i beste velgående:

Det viser seg at jeg har en unik evne til å ta livet av de plantene som skal være enkle å ta vare på, og ivareta de mer vanskelige. I mai kom samboeren med noen palmefrø han hadde kjøpt med seg fra Tenerife som han ønsket at jeg skulle plante. Selve plantingen i seg selv gikk bra, men for at disse skulle spire måtte de pakkes inn i plast, luftes, vannes, flyttes inn og ut av solen, ikke stå i blåst og gudene vet hva. Lista var lang. Og på spansk. Det var en jævlig stressende prosess, men jeg ga et ærlig forsøk på å få liv i de tre frøene jeg hadde sådd. Etter to uker var det ikke noe tegn til liv, så jeg tok av plasten og satte de i et hjørne ute på terrassen. I flere uker sto de der uten tilsyn og vann, før jeg en dag ble oppmerksom på at det hadde dukket opp noe grønt i to av tre (!) potter. Så jeg har faktisk plantet et par palmer! Men jeg skal ikke ta gleden helt på forskudd. Det er fortsatt en god stund til de faktisk er palmer.

Tidlig i sommer dro jeg med mamma til Bauhaus, hvor jeg fikk hamstret en del blomster som ble plantet rundt om i hagen. Alle disse er døde nå, men jeg fikk også dratt med meg chiliplante som jeg overhode ikke hadde troen på at ville overleve. Den ble bare med for moro skyld. Jeg elsker chili, men trodde jo aldri at jeg faktisk kom til å få noe ut av den. Men jaggu:

En chili! Og planten ser ut til å leve i beste velgående (*bank i bordet*), så det kan hende at denne faktisk blir spiselig til slutt. Så selv om halve hagen er død, så har jeg i det minste klarte å ivareta noe. Det er nesten så jeg føler meg i stand til å ta vare på en baby.

There’s shit everywhere!

Det jævla røret altså. Tett igjen. Dette lukter dyrt (og dritt), og penger er ikke akkurat noe det florerer av om dagen. Det er sånne situasjoner som dette som får meg til å tro at kjøpet av dette fantastiske stedet kanskje var litt for godt til å være sant. Og det hjelper jo heller ikke at hormonnivået er på en all time high. Det er umulig å tenke på denne situasjonen uten å bryte ut i gråt og hysteri.

Samboeren tar det med skremmende fatning da. Som alltid. Den evige optimismen hans er god å ha, men samtidig ufattelig irriterende når man gjerne vil skrike og bære seg, og alt man ønsker er at noen sier seg enig i at alt er dritt. Den eneste løsningen jeg fant på avløpsproblemet vårt var å legge meg i fosterstilling i senga og hylgrine, og jeg berømmer samboeren for å beholde roen under min ukontrollerte meltdown. Samtidig som han gjorde sitt beste for å løse selve avløpsproblemet.
Det jeg ble mindre imponert over var måten han prøvde å få meg blid igjen… 

“Kan det tenkes at du, på grunn av omstendighetene, overreagerer en smule?” 
Fortell ALDRI en overhormonell dame at hun overreagerer. Det fører bare til mer grining og ytterligere overreaksjon. Ikke bare var jeg trist og lei meg, men jeg følte meg plutselig tråkka på i samme slengen. For følelsen var helt reell, selv om jeg kan innrømme at selve reaksjonen var en smule… Dramatisk.

“Du er så søt når du gråter.”
Det var sikkert ment som et kompliment, men jeg hadde hovne øyne, snørr i hele trynet og det kom ukontrollerte hulk og pipelyder fra både nese og hals. At noen kunne betegne det som søtt virket ikke spesielt troverdig, så det føltes som om han løy meg rett opp i det hovne trynet mitt.

“Se på meg da, jenta mi. Er jeg ikke like søt som en pusekatt?”
Dådyrøynene til samboeren får meg til å smelte raskere enn isbiter i solsteika, så hvis jeg føler for å være sint eller sur (og da spesielt på han) så er det best å gjøre dette uten at han er i nærheten. Jeg gjorde mitt beste for å ikke se i hans direksjon, og fant det horribelt at han blandet inn uskyldige katter i det hele for å få meg i bedre humør. På vegne av katter verden over følte jeg meg misbrukt.

Så, ikke nok med at jeg allerede var trist, lei og sur på grunn av den fordømte kloakken, men etter samboerens “hjelpende” hånd følte jeg meg også tråkket på, misbrukt og løyet til. 
Han lærte fort at det ikke er lett å prøve å hjelpe en overhormonell kjerring i bedre humør.
Det var faktisk langt enklere å få henne til å føle seg ti tusen ganger verre.