På vei til Europa!

Å Rosenborg , å Rosenborg,
e ‘Trondhjæms ‘ fotbaillag ‘,
Å Rosenborg , å Rosenborg, 
tar seiern ‘ hjæm ‘ i dag,
vi reise ‘ oss på store stå 
, når troillungan ‘ går på ,
for ingen banke’ RBK,
å-hei-å-hei-å-hei-å-hå-å.

Etter forrige ukes besøk på Amsterdam Arena kom Rosenborg hjem med seier og ett bortemål i bagasjen. Det var ingen dårlig forutsetning før dagens kamp hjemme på Lerkendal. Spesielt hvis Ajax skulle fortsette å spille like ræva som de gjorde på sin egen hjemmebane, men de gikk hardt ut fra start og satte et lite støkk i Rosenborg. Og spesielt i meg. Jeg løp nemlig rundt i stua som en forkvaklet høne og skrek til samboeren at han måtte hjelpe meg å finne RBK-skjerfet mitt. Jeg ser ikke en kamp uten. Rettelse: Jeg går ikke en kamp uten, for hvis jeg ikke har mulighet til å se kampen så har jeg fortsatt på meg skjerfet i solidaritet. Noe som har ført til at jeg har brukt fotballskjerf i en del settinger hvor det ikke er særlig vanlig å bruke slike skjerf. Som i middagsselskaper, på kunstutstillinger, sykehusbesøk og visninger. Selv hjemme har jeg vært nødt til å finne alternative bruksområder for skjerfet når jeg må multitaske fotballkampen med andre gjøremål. Som f.eks det å sminke seg:

Etter å ha brukt fem minutter på å lete etter skjerfet og kjefte på samboeren for å ha rota det bort, fant jeg det på soverommet hvor det åpenbart var plassert av meg… Da jeg endelig fikk satt ræva mi ned i sofaen så var det tydelig at støkket Ajax satte i RBK ikke var av det grandiose slaget for hjemmelaget lå ikke på latsiden og etter 26 minutter fikk de uttelling når Niklas Bendtner headet inn 1-0 og RBK ledet 2-0 sammenlagt.

Det resultatet holdt ut den første omgangen, hvor RBK helt klart var det beste laget, men Ajax fikk en god peptalk i pausen for de startet andre omgang like friskt som den første og plutselig var det RBK som hang bakpå, og det straffet seg hardt. Etter 61 minutter fikk Ajax hamret inn sitt første mål i disse oppgjørene. Det var surt med tanke på bortemålsregelen, men fullstendig levelig. Jeg fikk derimot fullstendig hakeslepp ett minutt etterpå når Ajax fikk sitt andre mål, og plutselig var i føringen. Sammenlagt var det 2-2, og hvis kampen sto seg med det resultatet ville Ajax gå av med seieren på grunn av den fordømte bortemålsregelen (kjekk når man vinner på grunn av den, idiotisk hvis man taper…)… Jeg var centimeter fra å skru av TV’en og krype til sengs, men til tross for den enorme omveltningen så stoppet ikke Rosenborg opp av den grunn, de fortsatte å kjempe, med publikum i ryggen for på Lerkendal var det ikke stille en eneste gang! De heiet og heiet og jaggu fikk de ikke valuta for all skrikingen også når innbytter Samuel Adegbenro headet inn 2-2 for RBK etter 81 minutter. Da var stilingen sammenlagt 3-2 til hjemmelaget og her hjemme i stua var nervene i spenn! Det var nesten så jeg fikk en kynner eller to, men det er vanskelig å si med alle følelsene som svirret rundt i kroppen.  

Da gjensto det bare å sikre resultatet til kampslutt for Ajax trengte bare et mål for å komme seg til videre spill i Europa League. Det var så stressende at jeg ble fysisk uvel, men i det siste har jeg gjort en del fødselsforberedelser i form av pusteteknikker, og de kom plutselig godt med. Rosenborg hadde derimot god kontroll, men man vet jo aldri med fotball… Plutselig kunne de jo gå på samme smellen som tidligere i kampen, men i det 89ende minutt driblet Samuel seg forbi to Ajax-spillere og sette ballen pent i mål bak Andre Onana. Stemningen føyk i taket på Lerkendal!! RBK ledet 4-2 sammenlagt og med to minutter tilleggstid skulle det godt gjøres at Ajax klarte å hente inn dette. Lufta var regelrett skutt ut av gjestene som viste noe av den samme frustrerte aggresjonen som hjemme på Amsterdam Stadion, noe som bare førte til at RBK fikk ytterligere tid til å dra ut tiden. Da dommeren blåste av var jeg sikker på at vannet gikk, men det var visst bare lukkemuskelen til urinblæra mi som ikke gjorde jobben sin.
Vi vant! Og vi skal være med i Europa! Sha-la-la-la-la-la-laaaaaaaaaaaa!

Pust og pes

Det er med stor irritasjon jeg leser KK.no-journalist Malini Gaare Bjørnstad mening om elsykler og dens brukere. Skal man sykle opp en bratt bakke så skal det jaggu se ut som man jobber for det! Bjørnstad, som selv har slengt seg på sykkeltrenden i år, føler seg nemlig dødsrå hver gang hun setter fra seg sykkelen, vel viten og at det har kostet henne blod, svette og tårer å komme seg fra A til B.
Kan ikke andre mennesker bare kaste seg ut i det, sånn som henne?

At Bjørnstad får denne uttellingen både fysisk og psykisk av sin sykling er da vitterlig bra for henne. Jeg fatter bare ikke hvorfor hun gidder å bry seg om hvilke midler medtrafikantene hennes benytter seg av, uavhengig om de bruker beina, bil, moped eller sykkel. Folk er visst superteite som anser sykling som et forbanna ork. Hun tar jo orket med et smil. Igjen, folk burde være mer som henne.

Norge er ikke akkurat kjent for å være flatt, og det kan godt hende Bjørnstad syns det er kult å dukke opp svett og pesende både på jobben og når hun skal på besøk. Enkelte andre, meg selv inkludert, syns ikke noe om å stase seg opp før man skal noe sted for å så ødelegge det hele ved å pese seg svett og sprutrød like etterpå. KK-journalisten viser også til sine kollegaer i Din Side som heldigvis støtter henne etter at de gjennomgikk både fordeler og ulemper ved elsykkel, men jeg tror Bjørnstad glemte å lese avsnittet hvor kollegaene hennes kommer frem til følgende: “Elsykkel er til for de som enten synes det er et ork å sykle, eller de som av helsemessige årsaker ikke kan det. Samt for de som må forsere tunge oppoverbakker på vei til jobb, og som helst vil slippe å komme svett på morgenmøtet. Jeg kan også tenke meg at den fungerer fint for småbarnsfamilier på tur, og med vogn til og fra barnehage. Varetransport med tilhenger er jo også et bruksområde.”

Men igjen, disse argumentene er Bjørnstad smertelig klar over, hun syns bare at folk som bruker elsykkel, selv om de aldri hadde satt seg på en trådsykkel ellers, gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bruke den motoriserte tohjulingen. Heller ikke det at elsykkelen kan være en forenkling i hverdagen for enkelte, da spesielt om man drasser rundt på unger eller mye utstyr. I siste avsnitt prøver hun kanskje virke mer tolerant ovenfor elsyklistene, for smaken er som baken, og dessuten kan de begge klappe seg på skulderen over at de er mer miljøvennlige enn brukerne av kollektivtrafikken! Damen ser ut til å vise et irriterende behov for å være selvgod ovenfor andre, uansett hva hun gjør.
Så gratulerer, en uke med sykling og hun har offisielt blitt en ordentlig syklist!

Eliteserien 2017

Endelig seriestart! Etter 3 måneder med norsk fotballpause var det virkelig på tide med avspark igjen. TV-kveldene blir liksom litt kjedelige uten fotball, selv om man har hatt både premier league og champions league å bryne seg på, men selv om disse ligaene presenterer top-notch fotball så er det jo noe spesielt med vår egen eliteserie. Selv om den inneholder mye klyngefotball, merkelig dømming og halvhjerta fotballspill. 

Selv er jeg en født søring, men har siden barndommen holdt med Rosenborg grunnet det lille trønderblodet som renner gjennom årene mine. I solidaritet til kjæresten, og byen jeg nå bor i, holder jeg også et ekstra øye med Godset, men det gjør jeg egentlig for å få litt ekstra spenning i eliteserien. Rosenborg vinner jo det meste av fotballkampene, så det kan bli litt kjedelig.
Neida. De vant eliteserien 13 år på rad, fra 1992 til 2004, men etter at jeg gjenopptok fotballinteressen min i 2005 så har de ikke vært like mye på toppen. De har stort sett vært i toppsjiktet, men de har fått god konkurranse fra andre klubber, noe som har vært bra både for eliteserien og seerne. Meg inkludert. Utklassing er kult, men i lengden er det kjedelig å se på sport når man føler at vinnerne ikke blir utfordret. Alle som ser på skisport kjenner sikkert til dette.

Når det gjelder seriestart så ønsker man derimot at favorittlaget skal vise litt muskler og overkjøre motstanderen. Rosenborg tok i mot Odd på hjemmebane i sin første kamp, og i de 45 første minuttene lovet det ikke supergodt for hjemmelaget. Til tross for at RBK hadde noen nye spillere på banen så hadde Odd gjort hjemmeleksa si og gjorde det svært vanskelig for RBK å få etablert noe spill. De kom heller ikke til noe særlig med sjanser, og det luktet egentlig litt uavgjort.

Men troillongan hadde fått en bra pep-talk i pausen, i andre omgang ble det mer fart på sakene og etter 12 minutter sendte den nye dansken Niklas Bendtner hjemmelaget i ledelse. Odd er forøvrig et rutinert lag, så ett mål i mot ville neppe føre til total kollaps. Det hjalp derimot på Odd vattet opp med et selvmål minuttet etter Bendtners scoring. RBK ledet 2-0. Etter det falt Odd litt sammen og med 20 minutter igjen av siste omgang satte nok ett nytt tilskudd til stallen, Milan Jevtovic, inn 3-0 og man kunne regelrett se piffen sige ut av samtlige Odd-spillere. RBK var sikret 3 poeng i årets første kamp, og tok en komfortabel plass på toppen av tabellen. Woop woop!

The Face of Mourinho

Selv om tippeligaen står mitt hjerte nærmest så ser jeg med et lite øye mot de andre ligaene i verden, da hovedsakelig La Liga og Premier League. Jeg er ikke så alt for opptatt av spillere, trenere, overganger og alt det der, men noe får man selvfølgelig med seg. Som f.eks det at Jose Mourinho har en tendens til å trene lag jeg ikke liker. Som Real Madrid, Chelsea og nå; Manchester United.

At han også virker som en arrogant drittsekk har ikke gått upåaktet hen, men i tillegg til å være “the Special One” er han også “a man of many faces”. Ansiktsuttrykkene hans er som regel priceless når man ser ham på sidelinja, men et raskt googlesøk viser at han også har utallige andre uttrykk som passer overraskende godt til følelseslivet mitt. Så…

Behold! My life presented by the face of Mourinho: 


Chipsvrak!

FILE -In this Tuesday, Oct. 20, 2015 file photo, Chelsea manager Jose Mourinho reacts before the Champions League Group G soccer match between Dynamo Kiev and Chelsea FC in Kiev, Ukraine. Mourinho has left Chelsea with the club languishing one point above the relegation zone just seven months after winning the Premier League title, it was reported on Thursday, Dec. 17, 2015. (AP Photo/Sergei Chuzavkov, File)
OMG! The things stupid people say!


Oh yes. I farted…


Eh?


WHY ME?!?

Manchester United's Portuguese manager Jose Mourinho reacts during the pre-season friendly football match between Wigan Athletic and Manchester United at the DW stadium in Wigan, northwest England, on July 16, 2016. / AFP / JON SUPER / RESTRICTED TO EDITORIAL USE. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or 'live' services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. / (Photo credit should read JON SUPER/AFP/Getty Images)
I’m sorry… It’s the hormones!

/repost